Samtidig som StatoilHydro forbereder seg på lisensrunder i oljerike Irak, lanserer den rødgrønne regjeringen et nytt oljebistandsprogram i samme land.

Et pågående Irak-program regjeringen arvet fra den borgerlige regjeringen som formelt utløper nå i mai, vil bli forlenget, bekrefter Norad.

Både Statoil og Hydro har vært aktive i programmet samtidig som de har forsøkt å få innpass i Iraks oljesektor. StatoilHydro har faktisk inntil nylig sittet i styringskomiteen i bistandsprogrammet.

Norske myndigheter hevder at man skiller klart mellom bistand og butikk i oljesektoren. En evaluering av Irak-programmet Klassekampen har lest avdekker imidlertid at irakiske oljemyndigheter langt på nær har oppfattet skillet like klart.

Omstridt program

Det var Bondevik II-regjeringen som i 2005 startet det pågående Irak-programmet, som har hatt en finansiell ramme på 27,5 millioner kroner over tre år. Programmet innebærer såkalt teknisk og institusjonell støtte til det irakiske oljedepartementet, inkludert opplæring av irakiske oljefolk i Norge.

Irak-programmet har vært videreført under miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) sitt prestisjeprosjekt Olje for utvikling.

Programmet er omstridt av flere årsaker, og i dagens Klassekampen går oljeforsker Helge Ryggvik hardt ut mot beslutningen om å forlenge det (se egen sak).

Kritikerne anser de USA-støttede myndighetene i Bagdad som et okkupasjonsregime, og bistanden gis samtidig som USA presser på for en oljelov som skal åpne Iraks oljesektor for utenlandske oljeselskaper.

En evaluering Norad har fått utarbeidet av The Bridge Group, datert januar i år, viser ikke minst til at de involverte norske selskapene i bistandsprogrammet har kommersielle ambisjoner i Irak.

Nå nærmer programmet seg mot slutten, og i et brev fra Iraks oljeminister Hussein al-Shahristani som Klassekampen har fått tilgang til, anmodes Norge å forlenge det pågående prosjektet til 2010.

- På bakgrunn av en henvendelse fra Irak er vi er innstilt på å lage et nytt program, og venter nå på et forslag, sier Ivar Aarseth, seniorrådgiver i Norad, til Klassekampen.

Enorme ressurser

Alle store oljeselskaper - inkludert StatoilHydro - har lenge hatt blikket festet på de enorme oljefeltene i Irak (se fakta).

Allerede i januar 2004, under ett år etter invasjonen, tilbød Statoil «teknisk støtte» til det irakiske oljedepartementet.

Selskapet ville «tilby støtte til et land i en vanskelig situasjon», heter det i en uttalelse fra Statoil, som la til at «[d]ette kan på lenger sikt føre til direkte deltakelse i lete- og produksjonsoperasjoner».

I juni 2004 inviterte Statoil en delegasjon fra Iraks oljedepartement til Norge, der det ble holdt møter også med Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet.

Bridge-rapporten påpeker at Statoil på dette tidspunktet forsøkte å «få et fotfeste» i Irak, og viser til selskapets tilbud til irakerne tidligere samme år, og at invitasjonen «må sees i denne sammenhengen».

Det var i kjølvannet av dette at Iraks daværende oljeminister i september 2004 sendte et brev til olje- og energiminister Thorhild Widvey (H) og ba om norsk støtte i Iraks oljesektor, og fikk positivt svar.

Bridge-rapporten påpeker at «den aktive deltakelsen» til Statoil og Hydro i prosjektet «reiser prinsipielle spørsmål» knyttet til «potensielle interessekonflikter». Rapporten, som Klassekampen har fått tilgang til, slår fast følgende:

«Det er ingen tvil om at både Statoil og Hydro hadde kommersielle motiver for deres deltakelse og ville bruke prosjektet for å bygge nettverk og posisjonere selskapene for å delta aktivt i Iraks petroleumssektor når situasjonen vil tillate det.»

I konklusjonen heter det at selskapenes formelle deltakelse i bistandsprogrammets styringskomité har vært «upassende». StatoilHydro har nå trukket seg ut av komiteen.

Uklart skille

Bridge-rapporten sier også at irakerne «ikke alltid så forskjellen mellom Oljedirektoratet som en reguleringsmyndighet og Statoil og Hydro som kommersielle oljeselskaper».

Irakerne har ifølge rapporten trolig ansett avtalen med norske myndigheter som samarbeidsavtaler de har inngått med utenlandske oljeselskaper.

- Når det gjelder hvordan irakerne oppfatter StatoilHydro er vi ikke sikre på at det i det eksisterende program er kommet klart nok frem skillet mellom det som er et statseid oljeselskap og det som er forvaltningsinstitusjoner, erkjenner Norads Ivar Aarseth.

Han forklarer at det er dratt opp retningslinjer og at både StatoilHydro og irakerne har fått beskjed om at Norad vil være «veldig forsiktige med å bruke oljeselskaper i det videre arbeid».

- Vi ser ikke vår rolle å være en døråpner for StatoilHydro, eller andre oljeselskaper for den saks skyld.