I 1935 startet Heinrich Himmler, lederen for SS (Det tyske nazipartiets militære gren), en forskningsinstitusjon ved navn «Ahnenerbe» («Fedrenes arv» på norsk). Institusjonens uttalte mål var å avdekke den ariske rasens opphav og historie, særlig dens innflytelse på den senere vestlige sivilisasjonen. Institusjonen ble etterhvert en del av SS' organisasjon.

Ahnenerbes aktiviteter spente over en lang rekke aktiviteter. De arrangerte forskningsekspedisjoner til Tibet, Midt-Østen, Sverige og Norge, som skulle avdekke arisk herredømme eller innflytelse på andre høykulturer. De forsket på tidlig nordisk musikk og helleristinger. Og de arrangerte germanske jordbrukskolonier, bl.a. i Ukraina, der man deporterte over 10.000 ukrainere.

Heather Pringle er en kanadisk arkeolog og forskningsjournalist, som i disse dager utgir boka «Himmlers herrefolk - jakten på den ariske rases opprinnelse» på norsk. I følge henne var Ahnenerbe en pseudovitenskapelig institusjon som var med på å skape et ideologisk grunnlag for massedrapet på jøder under Holocaust.

Legitimerte Holocaust

Det ble rapportert at de første henrettelsesskvadroner i SS viste motvilje mot å utføre massedrap på jøder og krigsfanger i Russland. Ahnenerbe hjalp til med å gjøre drapene mer spiselige for SS-mennene:

- For det første ga Ahnenerbe et direkte insentiv til krigsforbryterne, i form av jordbrukskolonier. Dette skulle være landlige, idylliske steder, der SS-soldater og andre folk med arisk blod kunne leve ut en bukolisk livsstil: Jakte, dyrke jorden med hjelp av sine tjenere, selv om dette var folk som ikke ante noe om jordbruk fra før av. Koloniene skulle være en belønning. Ideen var nok at selv om det var litt ubehagelig å drepe menn, kvinner og barn i stor skala, så kunne man tenke seg at en gang i tiden kunne man bli en godsherre på Krim eller i Ukraina, sier Pringle.

- Men mer generelt så ga Ahnenerbe et pseudovitenskapelig ideologisk rammeverk for Holocaust. De skapte en utbrodert raselære som fastsatte at jøderasen var parasittisk og der ariere hadde en lederrolle. Når en rase blir underlegen er det klart at de blir mindre menneskelige. Da er det lettere å ta livet av dem. De påvirket nok sjefsideologene i sentraladministrasjonen, og hjalp dem til å rettferdiggjøre massemordet, men konkret så påvirket de drapsmennene i felten.

- Kan man påvise Ahnenerbes direkte innflytelse på dem som faktisk utførte Holocaust?

- Det kan man. Det var jo SS som var fangevokterne og drapsmennene i konsentrasjonsleirene, og SS skulle også være den ariske rasens voktere. I SS-tidsskrifter publiserte man regelmessig Ahnenerbes forskning. SS hadde såkalte «utdanningsoffiserer», det man i Sovjet kalte «politiske offiserer». Det var offiserer som var ansvarlig for moral og ideologi. De mottok mange av disse tidsskriftene, og videreformidlet forskningen til troppene. Ahnenerbe produserte også manualer i raselære og identifikasjonsskjemaer for å hjelpe med å identifisere de forskjellige rasene.

Overtok akademia

Pringle maler fram et bilde av en akademisk offentlighet som forandret seg med en voldsom hastighet etter at Hitler ble rikskansler.

- Fram til nazistene kom til makten var Tyskland virkelig førende innen vitenskap i Europa. Og de visste at akademia var det viktig å få kontroll over.

- Etter maktovertakelsen begynte utdanningsministeriet straks å gjennomgå nyansettelser for ideologiske problemer. SS' sikkerhetstjeneste begynte etter hvert også å plassere informanter blant studentene på universitetene. Om foreleserne sa uakseptable ting, fikk de sparken. Det ble et sterkt konformitetspress. Alle, innen alt fra biologi til klassiske studier, måtte ta med raselære i sin undervisning.

- Og endringen gikk fort?

- Skremmende fort! I 1932 forlot Einstein Tyskland. I 1935 dominerer nazistiske ideer og nazistisk pseudovitenskap universitetene.

Bitre gamle menn

Pringle har møtt flere av de gjenlevende Ahnenerbefolkene. Den mest sentrale var Bruno Beger, en forsker som blant annet var ansvarlig for å plukke ut jøder som senere ble drept for å være med i en jødisk skjelettsamling.

- Han er 92, bor i Frankfurt med sin datter. Jeg hadde liksom forventet å finne en syk gammel mann, men han var helt rett i ryggen, pen og i god form. Det er noe med disse SS-folkene: Mange av dem var virkelig blonde og blåøyde. Det er en utrolig narsissisme i det de drev på med.

- Beger var en bitter gammel mann som syntes synd på seg selv. I de fire timene jeg snakket med ham syntes han kun synd på seg selv, aldri for eksempel på jødene han hjalp å få drept til skjelettsamlingen. Selv hevder han at han ikke visste hva som skulle skje, men bevismaterialet taler ham imot.

- Hannah Arendt snakker om «ondskapens banalitet»...

- Det er mye sannhet i det. Hun har et fint begrep som heter «skrivebordsmordere». Det var sånne som Himmler og Beger.