- Høyre gir Fremskrittspartiet et nytt, godt valgresultat, og de gjør det på egen bekostning. Det er rørende tappert og selvutslettende - ikke en gang heroisk selvutslettende - bare dumt, sier valgforsker Frank Aarebrot.

I morgen starter Høyre sitt landsmøte i Oslo, og denne uka la partiledelsen ekstra trøkk bak bestrebelsene på å bygge broer mellom sentrumspartiene KrF og Venstre på den ene siden, og Fremskrittspartiet på den andre. Tirsdag presenterte Erna Solberg en liste på 255 saker som skal dokumentere den brede enigheten de fire partiene imellom, selv om både klimapolitikk og en ansvarlig budsjettpolitikk glimret med sitt fravær.

Desillusjonerte

Den fornyede invitasjonen til ikke-sosialistisk samarbeid ble raskt slått til jorden av KrFs leder Dagfinn Høybråten og av Venstre-nestleder Trine Skei-Grande, som ber om respekt for at når de sier de ikke vil samarbeide med Frp, så vil de ikke det.

Tidligere statsråd Kristin Clemet, som nå leder den næringsliberale tankesmia Civita, er blant dem som mener det norske politiske feltet ikke er bredere enn at alle kan samarbeide med alle. Hun tror likevel ikke Høyre kan bygge broer mellom sentrum og Frp, så lenge viljen ikke er til stede hos Venstre og KrF:

- Jeg tror ikke at det kan bygges så mye bro mellom parter som ikke vil ha bro. Hadde partiene ønsket å samarbeide, hadde de klart å løse uenighetene seg imellom, sier den tidligere Høyre-statsråden.

Hun mener det etter valget i 2005, og enda mer etter lokalvalget i 2007, da partiene på høyre fløy gikk fram, fantes mange i de ikke-sosialistiske partiene som håpet at man skulle få til en tilnærming, og sakte men sikkert bygge opp et alternativ til den rødgrønne regjeringen.

- Men allerede valgnatta begynte de å krangle. Det har nok gjort mange desillusjonerte, sier Clemet, som vil være varsom med å si noe som kan tolkes som om hun ikke tar Venstres og KrFs nei til Frp, eller Frps nei til en borgerlig regjering der de ikke deltar selv, på alvor:

- Jeg tror det er alvor i det de sier i dag. Men historien har jo vist at det ofte skjer ting i politikken som gjør at man må tenke nytt, sier Civita-lederen.

- Lær av historien!

Og historiens lærdom er også utgangspunktet for valgforsker Frank Aarebrot. Han undres over at Høyre som et konservativt parti i så liten grad evner å lære av historien:

- Ser du på de borgerlige samlingsregjeringene i etterkrigstiden er det et visst mønster som danner seg. Det er at det er det største partiet som må ta initiativet, og som får de andre med på laget. Og Frp er det største partiet på borgerlig side nå, sier Aarebrot.

Valgforskeren mener det ikke er noe hokus-pokus som tilsier at det må være slik, men at det er ganske så logisk: Det største partiet har størst evne til å inngå kompromisser og til å gi innrømmelser til de andre partiene. Mønsteret fra borgerlig side mener Aarebrot også finnes igjen i den rødgrønne regjeringsdannelsen.

- Høyre er numerisk sett et mellomparti, men de oppfører seg som om de er størst. Da inntar de klovnens rolle, og løper som hodeløse høner mellom sentrum og Frp, sier Aarebrot, som mener Frp og Siv Jensen dermed havner i en drømmeposisjon:

- Siv Jensen fritas fullstendig for ansvaret med å bygge borgerlig samling. Hun kan sitte og bli fridd til, og være forsmådd over KrFs og Venstres avvisninger. Men Frp skulle vært frieren, som måtte gå til de andre med beskjed om hva Frp kunne oppgi av sine primærstandpunkter, mener Aarebrot.

Tusseladdene

Valgforskeren ved UiB peker på at det dermed også er Høyre, og ikke Frp, som vil måtte lide nederlag når en borgerlig regjering ikke lar seg realisere:

- De kunne lagt ballen i fanget på Frp, som ville fått ansvaret for å bygge en borgerlig samling, og skylda om det gikk galt, sier Aarebrot.

Han tror at både ledelsen i Høyre og deres partistrateger ser dette, men at de er under press fra en partiorganisasjon som håpet på borgerlig samling etter valgene i 2005 og 2007, slik Kristin Clemet også peker på.

- De presses av tusseladdene i eget parti, som for eksempel Hermann Friele. Det er ikke ledelsen, men medlemmene i Høyre som ikke vil analysere sin egen tradisjon. Det burde de, som et konservativt parti, mener Aarebrot.