Kunstneren Lars Morell har travle dager. Torsdag åpner en utstilling han har kuratert på Smia i Kristiansand og i mai åpner han utstillingen «Ghost Work» i Paris. Klassekampen møter ham i forbindelse med utstillingen «404», som åpnet i Porsgrunn Kunstforening lørdag.

Morell gikk ut fra Statens Kunstakademi i Oslo for tre år siden og veksler mellom å bo i Berlin og Kristiansand, der han disponerer Kristiansand Kommunes kunstnerleilighet. Morell har rukket å være representert på flere utstillinger ute og hjemme, og kan fornøyd konstatere at Malmö Kunstmuseum for noen dager siden kjøpte et av polaroidcollagene hans.

Utstillingstittelen «404» refererer til feilmeldingen «404 - File not Found» som kommer opp i browseren når navnet på nettsiden man skriver inn ikke finnes. Morell forklarer at han kjenner seg igjen i en slik situasjon når han arbeider. Han problematiserer kunstverkenes evne til å kommunisere, men viser også sin egen holdning til kunst: at man skal holde mulighetene åpne.

- Jeg lager arbeider som peker ganske direkte i en retning, men jeg kan ikke begrunne alle valgene jeg tar, sier han.

Nostalgi

Utstillingen i Porgrunn viser flere forskjellige verk som Morell mener er nostalgiske i materialbruken. To skulpturer som begge går under tittelen «File not Found» er plassert på gulvet, og består av en sokkel med en monter på toppen. Inne i monteren ligger det gamle bøker som Morell har funnet på loppemarked.

- En stund har det vært snakk om at alle bøker kommer til å bli lydbøker og digitale bøker, så det er en slags nostalgisk tilnærming å bruke bøker. Det er det samme med polaroidkameraet. Det er jo på vei ut av produksjon.

Han henviser til tre polaroidcollager han har laget. De tilhører en større serie slike arbeider som går under navnet «The Truth», noe som spiller på fotografiets rolle som sannhetsvitne. Fotografiene viser ikke noen konkrete motiver, men består av ensfarvede flater i rødt, gult, blått og sort. Dermed blir forholdet mellom tittelen og fotografiene spøkefull.

Midt i utstillingsrommet er verket «Public Commission» plassert. Morell har limt flere lag med blå plakater på en bærebjelke og revet bort noen av lagene så det ligner en opprevet plakatvegg. Verket minner om arbeider han hadde på galleri GAD i Oslo i vinter og som var inspirert av franske nyrealister fra 1950- og 60-tallet.

- De franske nyrealistene var opptatt av en del av de samme temaene jeg er opptatt av, som anonymitet, kunstnermyten og problematikk rundt det å lage kunstverk. De gikk ut på gata og hentet plakater og limte dem opp på veggen. De kalte teknikken for décollage og rip off.

Morell har videreutviklet teknikken.

- Jeg lagde formale komposisjoner basert på denne teknikken. Jeg er opptatt av det estetiske og liker å eksperimentere. Både plakatveggen og polaroidene henviser til abstrakte malerier. Jeg prøver å gå inn i maleriske problemstillinger og estetisere så mye jeg kan. Målet er å lage eksperimentelle og dynamiske komposisjoner.

Houdini

I en serie med filmplakater fra 1930-tallet har han tatt i bruk optisk illusjon. Plakatene er bearbeidet i Photoshop slik at det kan se ut som de henger med forsiden inn mot veggen og er belyst bakfra. Her kan man så vidt skimte speilvendte titler som «Invisible Man» og «The Man Who Knew Too Much». Det er nesten som om bildene er i ferd med å oppløses.

- Jeg synes det er veldig forførende med enkle triks, sier kunstneren, som er inspirert av utbryterkongen Harry Houdini.

- Houdini løste triksene sine på en veldig praktisk måte, forteller han og opplyser om at da Houdinis rekvisitter ble solgt på auksjon tidligere i år, viste det seg at hemmelighetene hans var mye enklere enn tidligere antatt.

- Så jeg har brukt den tanken her for å lage en slags optisk illusjon, slik at folk ikke helt vet om de ser på fremsiden eller baksiden av arbeidet.

Ingen nykonseptualist

Morell er uten tvil en formalist. Galleristen beskriver ham som en maler som ikke bruker maling. Hans idérikdom og referansebruk knytter ham også til konseptualismen. Men han nekter for at han hører sammen med nykonseptualistene Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson.

- Jeg er bare en easy-going konseptkunstner som ikke prøver å være så intensjonalistisk som Gardar og Matias, presiserer han, og sier at han er som en kokk som sitter og rører sammen noe, og så blir det sånn det blir.

- Det er ganske intuitivt, egentlig. Det å holde mulighetene åpne er en interessant arbeidsmetode for meg.

Han legger til at han også kommenterer gallerisituasjonen, noe som er vanlig i en konseptuell tradisjon, men at han ønsker å være litt spøkefull.

- Jeg har laget arbeidet «Ghost outlines (Magne Furuholmen)» som er en slags spøk på gallerirommet, forklarer han og beskriver hvordan han har laget et arbeid som henviser til et verk som var stilt ut da Magne Furuholmen hadde utstilling her før ham. Verket er et veggmaleri som viser omrisset av en hylle som hang der.