Det er ni år siden det da ubeskrevne bladet, Abid Q. Raja, 23 år gammel jusstudent og medlem av Pakistansk Studentersamfunn gnålte seg til å få møte selveste Carl I. Hagen, Frps ubestridte formann, til direktesendt duell om Frp og rasisme i TV 2-programmet Sentrum ledet av Per Ståle Lønning. Han var dritt lei av å se de gamle førstegenerasjons innvandrer-ansiktene på skjermen igjen og igjen. De talte ikke de unge norskpakistanernes sak, mente han. En annen ting han var dritt lei, var det han mente var et rasistisk Frp.

Når Klassekampen entrer kafeen tvers over gata for den nå velkjente advokaten og venstrepolitikerens kontor for å snakke om hans ferske bok «Talsmann», finner vi Raja travelt opptatt med å streke under på, notere og sortere internettutskrifter. Han forbereder seg på ny duell med Hagen på Litteraturhuset i Oslo i kveld.

- Det er best han ikke sykemelder seg!, ler Raja, som under den første duellen ble irettesatt av en Frp-formann som likte dårlig å bli tiltalt som «Carl Ivar».

Kritiserer innenfra

Om tv-seerne visste lite om Raja da, har vi mulighet til å bli langt bedre kjent med ham nå. «Talsmann» er på den ene siden en debattbok om politiske tiltak for å bedre integreringen mellom etniske nordmenn og innvandrerbefolkningen. På den andre en personlig fortelling om en oppvekst som blant annet ble preget av sykdom, mobbing og fysisk avstraffelse i hjemmet. Om en periode under barnevernet som ikke ga ham omsorg, men som lærte ham hvordan han kunne rane til seg en lommebok, om reiser i Pakistan og om hvordan han måtte vente flere år på sin families godkjennelse til å gifte seg med jenta han var forelsket i, norskpakistanske Nadia som var født inn i en lavere kaste, og ikke sin kusine. Det er også en historie om hvordan en leseglad ungdom stadig ble rådet av skolen til å søke seg bort fra bøkene og til en framtid som håndverker, stikk i strid med drømmene han bar på.

- Du kunne nøyet deg med en debattbok, men valgte å være personlig. Hvorfor det?

- Temaer som ekteskap - arrangert eller under tvang - disse temaene blir debattert til stadighet. Jeg har opplevd mye av dette selv, og det ville være rart for meg ikke å skrive om det. Så vil noen innvandrere si at «ok, han opplevde det, men det er et enkelttilfelle.» Men som advokat vet jeg at mange deler mine erfaringer.

- Flere av mine nærmeste rådet meg mot å fortelle om vold i hjemmet, de sa jeg ville bli harselert med. Jeg reflekterte over det, men endte med at dette var viktig. Jeg som har en posisjon, har ansvar for å kritisere deler av det lukkede miljøet jeg selv er en del av, for å endre det. Og jeg gjør det innenfra. Jeg ønsker å være del av både minoritetskulturen og storsamfunnet.

Bryter tabuene

Mange av Abid Rajas fortellinger fra eget liv, bryter tausheten rundt temaer som er tabubelagt i innvandrermiljøene. Som sykdom. Raja ble født med den alvorlige misdannelsen lukket endetarm, som ikke bare førte til at den planlagte fødselsfesten ble avlyst, men til mageplager og mobbing gjennom hele ungdommen. Nå er det flere år siden Raja var gjennom sin siste og vellykkete operasjon. I boka skriver Raja at ikke noe annet har påvirket ham så mye, og gjort ham så mye til den han er i dag, som sykdommen.

- Hvorfor ble sykdommen så viktig?

- Jeg ble en minoritet i minoriteten. Sykdommen hemmet meg i sosiale aktiviteter. Svømming og leirskole var utelukket. Du blir usynliggjort. Det ville blitt helt feil å si at mobbingen ikke var viktig. Jeg har lagt det bak meg, men jeg glemmer det ikke. Jeg ønsker å synliggjøre dette nå, og forebygge at andre opplever det samme. Men jeg sier ikke at alt er mobbernes skyld. Jeg tror de også har sine sosiale problemer.

Raja sier han har tenkt på temaer han kunne bli kritisert for ikke å ta opp i boka si. Og så skrevet om dem. Som homofili. Raja tar til orde for at ulike minoriteter må føre en felles kamp.

- At en minoritet som streber etter likeverd diskriminerer en annen, er for meg absurd. Og muslimer må tørre å si hva Koranen faktisk sier om islam, sier Raja, som har tekstreferansene både i muslimenes hellige bok og til Det gamle og Det nye testamentet klare. Samtidig synes han det er på sin plass å spørre hvor liberale norske politikere egentlig er.

- Vi har jo verken kjønnsnøytralt ekteskap, homofil adopsjon eller mulighet for kunstig inseminering av lesbiske, minner han om.

Satser på de unge

«Jeg er liberal i ordets grunnleggende betydning, en tilhenger av stor individuell frihet,» skriver Raja i «Talsmann». Han argumenterer mot innstramming av regler for familiegjenforening og for muligheten til å dekke seg til, selv om han ikke liker burkaer på gaten. Samtidig vil han at alle minoritetsbarn skal gå i barnehage slik at de kan sosialiseres i storsamfunnet og mestre norsk like godt som etnisk norske barn, og foreslår at den skal bli gratis og obligatorisk.

- Her må vi spørre hva som er best for samfunnet, mener Raja, som ikke vet om Venstre støtter opp om forslaget.

- Hvem vil du helst at skal lese boka di?

- «Folk flest». Alle som vil lære noe om andre. Og kanskje særlig unge innvandrere, fra de tidlig i tenårene opp til de i maks 40-årene.

- Maks?

- Ja, jeg har ikke noe behov for å få eldre innvandrere til å endre seg, selv om jeg har tro på menneskets iboende kraft til endring. Det er de unge som må se det som er av ukultur i egen kultur som ukultur og føre kampen videre. Og så er det nordmenn som ikke har særlig kjennskap til minoritetene, sier Raja, og viser til tenketanken LibLabs undersøkelse som viste at mens bare 38 prosent av etniske nordmenn trodde muslimer var interessert i mer integrering mellom innvandrere og nordmenn, svarte 93 prosent av innvandrerne at de ønsket dette.

- Og blant Frp-erne er antakelsen om at innvandrere ikke vil integreres høyere enn blant andre. De er redde for det de ikke kjenner, fastslår Raja. Klar for debatt.