En fersk rapport fra Flyktninghjelpen og organisasjonen Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) anslår at så mange som 26 millioner mennesker var på flukt i eget land i fjor.

Dette er en økning på seks prosent sammenlignet med året før, da 24,5 millioner mennesker var på flukt i hjemlandet.

Det er også det høyeste antallet internflyktninger siden tidlig på 1990-tallet, slår rapporten fast. 3,7 millioner betegnes som «nye fordrevne» i 2007, mens antallet internflytninger som vendte hjem bare var på 2,7 millioner, mot 3,6 millioner som vendte hjem i 2006.

Det er internflytninger i minst 52 land i verden, ifølge rapporten, som blir lansert internasjonalt i dag.

*Tre land hadde en betydelig større befolkninger av internt fordrevne enn noen andre: Colombia, Irak og Sudan. Til sammen står de for nær 50 prosent av verdens internflyktninger. Sudan lå på topp med 5,8 millioner, Colombia hadde fire millioner, mens Irak hadde 2,5 millioner.

*Ved utgangen av 2007 hadde Afrika nesten halvparten av internflyktningene globalt. 12,7 millioner mennesker var da internt fordrevne, fordelt på 19 land.

*Den regionen som i 2007 hadde den største relative veksten i internflyktninger i 2007, var Midtøsten. Veksten i regionen på 30 prosent internflytninger, skyldtes hovedsaklig Irak.

Nye konflikter

Mesteparten av internflyktningene i løpet av det siste tiåret har blitt drevet på flukt som følge av interne, framfor internasjonale væpnede konflikter. Denne trenden forsatte i 2007, der visse konflikter bidro til økningen av det totale antallet internflyktninger. Dette gjelder Irak, Somalia, Den demokratiske republikken Kongo og Sudan.

Mye av økningen i antallet internt fordrevne skyldes at det også har brutt ut nye konflikter, blant annet i land som allerede har store grupper av internt fordrevne personer.

- Dette sier også noe om stabiliteten i de landene det er snakk om, påpeker generalsekretær Elisabeth Rasmusson til Klassekampen.

Flyktninghjelpen er for tiden den eneste hjelpeorganisasjon med internasjonal tilstedeværelse i den somaliske hovedstaden Mogadishu. Dette er et av de landene i Afrika med den høyeste andelen internt fordrevne. Den brutale borgerkrigen som har herjet i landet siden militærdiktatoren Mohamed Siad Barre ble styrtet i 1991, har sendt flere enn en million mennesker på flukt. I tillegg er to millioner mennesker avhengige av nødhjelp. Krisen i landet karakteriseres av FN som verdens verste humanitære krise. Situasjonen er spesielt ille i hovedstaden.

Staten har ansvar

Blant de mange aktørene med ansvaret for at folk blir flyktninger i egne land, er myndighetene. I en stor andel av landene med internt fordrevne personer, er myndighetene på en eller annen måte ansvarlige.

- Enten er de ansvarlige ved at de selv har fordrevet folk direkte, eller ved at de har gjort det gjennom noen andre. Vi har også en kategori land der myndighetene gjennom sin politikk fordriver folk, sier Rasmusson.

- Det kan være land der myndighetene er opptatte av etnisk balanse, eller av å få kontroll over naturressurser og av den grunn fordriver folk. Det siste er for eksempel hovedårsaken til at folk er på flukt i Colombia. Også i et land som Kongo handler det om en kamp om ressurser.

Av de internt fordrevne i verden som klarte å vende hjem i løpet av fjoråret, ligger Den demokratiske republikken Kongo øverst. Der er det anslått at 1,1 millioner er vendt hjem.

I Pakistan har 400.000 internflyktninger funnet veien hjem, mens 260.000 gjorde det samme i Sudan. I Uganda ligger tallet på 200.000.

Størst økning i Irak

Irak er det landet som har hatt den største økningen i antallet internt fordrevne personer. I rapporten anslås det at landet har fått 700.000 nye internt fordrevne, og Rasmusson beskriver situasjonen som «forferdelig». Hun understreker at man ikke har noe eksakt tall for Irak.

- Slik situasjonen er, er det vanskelig å få tilgang på eksakte tall. 700.000 er det sikreste anslaget, og er basert på mange kilder.

Rasmusson påpeker at antallet internt fordrevne går opp, samtidig som antallet flyktninger som krysser grenser internasjonalt har gått ned fra år til år, med unntak av i 2007 da det på grunn av omfattende flukt fra Irak gikk opp.

- Vi har kommet i en situasjon der det er nesten dobbelt så mange internflyktninger som flyktninger som reiser til andre land, sier Rasmusson og fortsetter:

- En grunn er at land som grenser til de landene der kamper og krigshandlinger foregår, oftere stenger grensene. Et eksempel på dette er Syria, som i perioder stengte grensa til Irak.

Syria trekkes samtidig fram som et av de landene som er mest sjenerøs med hensyn til å ta imot flyktninger. Landet hadde i 2007 1,3 millioner flyktninger fra andre land.

Utsatte flyktninger

Internflyktningene var også i fjor ofre for grove menneskerettsbrudd. Flyktninghjelpen viser i sin rapport til at slike flyktninger er svært utsatt for fysiske angrep, vilkårlige arrestasjoner og fengslinger, samtidig som de har begrenset tilgang på mat, vann, helsetjenester og husly. Kvinner og jenter opplever økt risiko for seksuelle overgrep, mens barn ofte blir forsøkt rekruttert til væpnede parter i konflikter.

11,3 millioner internflyktninger i minst 13 land må klare seg uten humanitær støtte fra sine regjeringer, mens 9,3 millioner i minst ti land står overfor myndigheter som enten stiller seg likegyldige til eller er fiendtlig innstilt til deres beskyttelsesbehov, ifølge rapporten.

Rasmusson påpeker at internflyktningene gjerne er de aller fattigste, som ikke har ressurser til å krysse en grense.

- Jeg har selv vært i mange land og sett internflyktninger, det er generelt de fattigste, de som står aller nederst på rangstigen. En fattig kvinne langt ute på landsbygda i Kongo, som blir fordrevet fra hjemmet sitt, har ofte ikke noen mulighet til å krysse en internasjonal grense.