Da Klassekampen intervjuet den sentrale maoistlederen Hisila Yami i desember i fjor, sa hun at maoistene jobber for en total omstrukturering av den nepalske staten. Men det er langt fra snakk om å bygge noen sosialistisk stat.

Yami påpekte at slik de internasjonale styrkeforholdene er, ville de bli angrepet umiddelbart hvis de vedtok å gå i den retningen.

- Vi ønsker ikke å havne i samme situasjon som Irak eller Afghanistan, sa Yami, og mente at omstruktureringen det er snakk om verken er nydemokrati eller vestlig parlamentarisme, men noe midt i mellom.

- Vi skal ta fatt på en total overhaling av statsapparatet, vi vil omstrukturere hele staten. Det er ingen vits i å kaste kongen og beholde den føydale strukturen. Vi skal lage et nytt Nepal, en ny stat, ett nytt parlament, og en omstrukturert hær.

Den nye hæren skal ifølge Yami skapes ved at den nåværende, statlige hæren fusjoneres med maoistenes geriljahær, noe maoistene håper vil bidra til demokratisering av den nepalske hæren. Maoistenes folkehær hadde 40 prosent kvinner, men etter at de la ned våpnene har mange kvinner forlatt geriljaleirene til fordel for annet politisk arbeid. I desember anslo Yami at bare 30 prosent av soldatene i leirene var kvinner.

Planen om slå hærene sammen har blitt møtt med stor skepsis i Nepals mektige nabo India. Det dreier seg både om at India ikke ønsker en større nepalsk hær, og om at India er skeptisk til maoistene, som de mener har et alt for vennlig forhold til maoistiske opprørere i India.

Etter meldingene om det gode valget for maoistene, gikk et sentral medlem i det indiske partiet CPI-M, som sitter med regjeringsmakt i flere delstater, i går ut og manet indiske maoister til å lære av de nepalske og erstatte væpnet kamp med parlamentarisme.

Både USA og India har vært sterke støttespillere for partiet Nepali Congress, og USA har fortsatt Nepals kommunistparti (maoistene) på sin liste over terrororganisasjoner. Hvordan omverdenen vil reagere på en valgseier for maoistene er derfor et usikkerhetsmoment. Både i Algerie og i Palestina har «upopulære» valgvinnere bittert fått erfare at det ikke er nok å vinne et valg dersom de får motbør fra sterke krefter i inn- og utland.

Dersom USA eller India velger å oppmuntre kongen og hans støttespillere til å yte motstand mot en maoistisk valgseier, kan situasjonen fort ta en annen retning. Det er en virkelighet de nepalske maoistene er veldig klar over, og de har derfor jobbet hardt for å etablere et godt forhold til nabolandene India og Kina, og for å forsikre omverdenen om at de er en seriøs samarbeidspartner. At den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter i helga gikk ut og oppfordret USA til å snakke med maoistene, er derfor et utspill som nok blir satt pris på i Katmandu.