Det syriske Baath-partiet fortsetter som før, tross president Assads utsagn om «fornyelse».Det syriske Baath-partiet fortsetter som før, tross president Assads utsagn om «fornyelse».
Den tidligere utenriksministeren Abdul Halim Khaddam (72), mannen som en gang tok seg av Syrias anliggende i Libanon, hadde angivelig trukket seg fra sin posisjon som visepresident tirsdag kveld, under det regjerende Baath-partiets årlige kongress i Damaskus. Men avgangen hans skjuler likevel ikke det faktum at president Bashar al-Assad, framfor å åpne Syria for mer politisk frihet, har som hensikt å «fornye» Baath-partiet for å få økonomien på beina igjen og få slutt på «korrupsjonen».De fleste syrere har mistet tellingen på hvor mange ganger Bashars far, Hafez al-Assad, tok til orde for at partiet skulle «renske ut», «avvikle» og utrydde nepotisme og korrupsjon på høyt nivå – en kreftsvulst i den arabiske verdenen. Noen få tjenestemenn fikk smake pisken da staten langet ut med sin vrede, og en av Hafez sine statsministere tok faktisk selvmord ved å skyte seg selv – to ganger – i hodet.Hafez ble alltid oppfordret til å «reformere» økonomien, noe sønnen hans på tirsdag nettopp sa han kom til å gjøre.Tilbake til partietKhaddams avgang, dersom det blir bekreftet – kongressens talskvinne, Bouthaina Shaaban, har benektet det – kommer til å bli enda et symbol på at lederskapet ønsker å «skape rom for den yngre generasjon», enda en aspirasjon blant arabiske ettpartistater; president Mubarak i Egypt er en av de som liker å bruke uttrykket, selv om han selv er den mannen som aldri ser ut til å bli klar for å gå til side til fordel for den yngre generasjon.Den virkelige historien i Damaskus er likevel ganske så enkel: Til tross for alt presset på Syria, til tross for alle råd fra landets liberale og menneskerettighetsgrupper, later Bashar til å ha trukket seg tilbake i armene til partiet. Kinesisk modellBashars tale til de 1200 kongressdelegatene var en blanding av innrømmelser og konservatisme. Kritikerne sa at han hadde valgt den kinesiske reformmodellen: en liberalisering av økonomien, samtidig som politikken blir holdt i en tvangstrøye.Presidenten sa at den eneste veien til sosiale framskritt var å «ta på alvor de negative praksiser som hindrer vår framskritt og innskrenker vårt reformprosjekt». Samtidig som han sa seg enig i at dagens «politiske klima» – antakeligvis USAs voksende utålmodighet overfor Syria – hadde «satt enormt press på arabiske borgere og tvunget dem til å foreta en revurdering hittil uten sidestykke av deres overbevisning og ideer», sa han at informasjonsteknologiens revolusjon – som han selv støtter som leder for Syrias datasamfunn – hadde fremskaffet teorier og livsstiler som hadde «overveldet arabere og truet deres eksistens og kulturelle identitet».Få tegnDet var også en annen henvisning til USAs politikk overfor Syria: «Forhold på internasjonalt plan og etterfølgende hendelser i vår region har hatt en negativ effekt på investeringer og utviklingsmuligheter, mens vi hadde håpet på noe bedre». Dette var tilsynelatende alt han hadde å si om USA og Israel, opprøret i Irak og det syriske militærets tilbaketrekning fra Libanon.Det hele var kanskje bra og sant. Men det var ingen budskap til menneskerettighetsgruppene som ønsker et åpent, demokratisk sivilsamfunn i Syria. Det var ingen tegn på hvordan Bashar har tenkt til å konfrontere det økende fiendskapet fra en pro-israelsk amerikansk administrasjon.Khaddam, som var overgangspresident etter Hafez' død, var en nær personlig venn av den avdøde tidligere statsministeren i Libanon, Rafiq Hariri. Syrerne fikk skylden for attentatet på Hariri, men Khaddam var den eneste syriske representanten som deltok i begravelsen hans.@sitat:Kritikerne sa at han hadde valgt den kinesiske reformmodellen@
Den tidligere utenriksministeren Abdul Halim Khaddam (72), mannen som en gang tok seg av Syrias anliggende i Libanon, hadde angivelig trukket seg fra sin posisjon som visepresident tirsdag kveld, under det regjerende Baath-partiets årlige kongress i Damaskus. Men avgangen hans skjuler likevel ikke det faktum at president Bashar al-Assad, framfor å åpne Syria for mer politisk frihet, har som hensikt å «fornye» Baath-partiet for å få økonomien på beina igjen og få slutt på «korrupsjonen».De fleste syrere har mistet tellingen på hvor mange ganger Bashars far, Hafez al-Assad, tok til orde for at partiet skulle «renske ut», «avvikle» og utrydde nepotisme og korrupsjon på høyt nivå – en kreftsvulst i den arabiske verdenen. Noen få tjenestemenn fikk smake pisken da staten langet ut med sin vrede, og en av Hafez sine statsministere tok faktisk selvmord ved å skyte seg selv – to ganger – i hodet.Hafez ble alltid oppfordret til å «reformere» økonomien, noe sønnen hans på tirsdag nettopp sa han kom til å gjøre.
Tilbake til partietKhaddams avgang, dersom det blir bekreftet – kongressens talskvinne, Bouthaina Shaaban, har benektet det – kommer til å bli enda et symbol på at lederskapet ønsker å «skape rom for den yngre generasjon», enda en aspirasjon blant arabiske ettpartistater; president Mubarak i Egypt er en av de som liker å bruke uttrykket, selv om han selv er den mannen som aldri ser ut til å bli klar for å gå til side til fordel for den yngre generasjon.Den virkelige historien i Damaskus er likevel ganske så enkel: Til tross for alt presset på Syria, til tross for alle råd fra landets liberale og menneskerettighetsgrupper, later Bashar til å ha trukket seg tilbake i armene til partiet.
Kinesisk modellBashars tale til de 1200 kongressdelegatene var en blanding av innrømmelser og konservatisme. Kritikerne sa at han hadde valgt den kinesiske reformmodellen: en liberalisering av økonomien, samtidig som politikken blir holdt i en tvangstrøye.Presidenten sa at den eneste veien til sosiale framskritt var å «ta på alvor de negative praksiser som hindrer vår framskritt og innskrenker vårt reformprosjekt». Samtidig som han sa seg enig i at dagens «politiske klima» – antakeligvis USAs voksende utålmodighet overfor Syria – hadde «satt enormt press på arabiske borgere og tvunget dem til å foreta en revurdering hittil uten sidestykke av deres overbevisning og ideer», sa han at informasjonsteknologiens revolusjon – som han selv støtter som leder for Syrias datasamfunn – hadde fremskaffet teorier og livsstiler som hadde «overveldet arabere og truet deres eksistens og kulturelle identitet».
Få tegnDet var også en annen henvisning til USAs politikk overfor Syria: «Forhold på internasjonalt plan og etterfølgende hendelser i vår region har hatt en negativ effekt på investeringer og utviklingsmuligheter, mens vi hadde håpet på noe bedre». Dette var tilsynelatende alt han hadde å si om USA og Israel, opprøret i Irak og det syriske militærets tilbaketrekning fra Libanon.Det hele var kanskje bra og sant. Men det var ingen budskap til menneskerettighetsgruppene som ønsker et åpent, demokratisk sivilsamfunn i Syria. Det var ingen tegn på hvordan Bashar har tenkt til å konfrontere det økende fiendskapet fra en pro-israelsk amerikansk administrasjon.Khaddam, som var overgangspresident etter Hafez' død, var en nær personlig venn av den avdøde tidligere statsministeren i Libanon, Rafiq Hariri. Syrerne fikk skylden for attentatet på Hariri, men Khaddam var den eneste syriske representanten som deltok i begravelsen hans.@sitat:Kritikerne sa at han hadde valgt den kinesiske reformmodellen@