I sluttkommunikeet til Nato-toppmøtet i Bucuresti heter det at «langttrekkende missiler er en økende trussel for alliansens styrker, områder og befolkninger».

Norge har godtatt formuleringene, og utenriksminister Jonas Gahr Støre er tydelig på at Norge erkjenner at det foreligger en økt trussel fra langttrekkende raketter. I etterkant av møtet sa utenriksminsteren at det planlagte amerikanske rakettforsvaret vil gi økt beskyttelse, og la til:

- Det er en faktuell beskrivelse.

Men hvilke raketter er det «faktuelt» snakk om? Nord-Korea kan ha enkelte primitive atomsprengladninger, men forsøkene på å utvikle egne langdistanseraketter har så langt vært mislykkede. Den andre «røverstaten», Iran, har verken langdistanseraketter eller atomvåpen, og såvel USA som Russland vil forhindre at landet utvikler en egen atomteknologi.

Direktør for fredsforskningsinstituttet Prio, Stein Tønnesson, er ikke tvil hvem USA egentlig vil beskytte kontinentet mot:

- I virkeligheten snakker man om russiske raketter. Det er ingen tvil om at den viktigste langsiktige motivasjonen for å bygge et rakettskjold er å demme opp for en tenkt russisk trussel i framtida. I navnet snakker man om iranske raketter eller andre raketter som måtte dukke opp i stater som er utenfor det gode selskap, men det er bare i navnet, sier Tønnesson.

Lojale allierte

Prio-direktøren mener ikke at en trussel fra andre stater enn Russland nødvendigvis er et urealistisk scenario, men legger til:

- Men hvis det hadde vært den eneste grunnen til å bygge opp et missilforsvar, ja, så hadde amerikanerne samarbeidet med Russland om dette.

Tønnesson tror ikke amerikanerne utplasserer raketter i Russlands tidligere interessesfære for å «bevise» for russerne hvem som er sjefen. Den erfarne forskeren mener amerikanerne ser det som sannsynlig at et sterkere Russland i framtiden vil komme i direkte motsetning til amerikanske og europeiske interesser.

- Og landene i Øst- og Sentral-Europa anses av amerikanerne å være de mest lojale allierte i Nato. Ved å innlemme disse landene i et amerikansk forsvarssystem, så gir det på sikt landene nok selvtillit til å stå i mot press fra Russland. Det er det som er den amerikanske tankegangen, sier Tønnesson.

Defensivt

Tønnesson avviser tidligere uttalelser fra tidligere Nupi-sjef Sverre Lodgaard om at de amerikanske rakettskjoldplanene har en offensiv karakter. Ifølge Lodgaard vil et skjold gjøre det lettere for amerikanerne «å bruke sverdet».

- Det er snakk om et defensivt system, mener Tønnesson.

- Tanken er ikke å kunne angripe Russland eller andre med raketter, selv om det naturligvis ikke kan utelukkes i en prekær krigssituasjon. Dette handler om at når statene nær Russland føler at de blir forsvart, så vil de være mer modige i sin måte å omgås den store naboen og slik ha frihet til å knytte seg enda sterkere til USA.

Tønnesson tar dermed et oppgjør med uttalelsene fra Nato-toppmøtet om at alliansen er «beredt til å knytte sammen USAs, Natos og Russlands rakettforsvar på et passende tidspunkt».

USA godt fornøyd

Signalene fra den amerikanske delegasjonen i Bucuresti er at USA anser sluttkommunikeet som en full Nato-tilslutning til landets rakettskjoldplaner.

Overfor Klassekampen beskriver et medlem i USAs delegasjon forhandlingene omkring rakettskjoldet som «svært produktive». Kilden, som ønsker å være anonym, viser til at USA på forhånd hadde bedt om en sterk anerkjennelse av trusselbildet, samt en tilsvarende anerkjennelse av bidraget USAs skjold vil utgjøre mot denne trusselen. Amerikanerne håpet også på en videreføring av arbeidet for at et europeisk skjold skal kunne kobles sammen med det amerikanske systemet i framtida.

Dermed anser USA sluttkommunikeet som et stort framskritt, sammenlignet med situasjonen for et drøyt år siden. Amerikanerne oppfatter nå at Nato omfavner rakettforsvar som et strategisk konsept, og ikke minst USAs planlagte system og Natos rolle i forhold til dette systemet. Dette er, ifølge amerikanerne, ikke bare et framskritt - men en helomvending.

- Vi står forent

Tyskland har lenge kritisert USAs rakettskjoldplaner, og har sammen med Norge, Belgia og Frankrike arbeidet for utsettelsen av vedtaket innenfor Nato, samt en mest mulig nøytral omtale av planene.

Florian Reindel, presseoffiser i den tyske delegasjonen i Bucuresti, sier til Klassekampen at han på ingen måte er skuffet over den endelige uttalelsen.

- Det er en konsensusbeslutning bak hver enkel del av kommunikeet, inkludert delen om rakettskjold. Vi står samlet, fastslår han.

Stein Tønnesson er glad for at blant annet Norges «sunne skepsis» ble målbært på toppmøtet.

- Norges motforestillinger mot amerikanernes planer har nok møtt betydelig større forståelse i Nato enn det som har vært kjent. Samtidig er det ingen tvil om at regjeringen bøyde av for å komme fram til en omforent løsning, og for å unngå å bli et fotnoteland. Det var skuffende at den norske posisjonen ikke vant fram i Nato, men jeg vil benytte anledningen til å rose regjeringen for at man klarte å følge opp Soria Moria-erklæringen på diplomatisk vis.

- SVs Bjørn Jacobsen sier at statsministeren har brakt «Soria Moria inn i Nato»?

- Jeg er ikke uenig i den vurderingen. Det betyr mer å gi uttrykk for synspunkter internt i organisasjonen, enn bare å markere det for den hjemlige opinionen uten forsøk på å skaffe støtte blant andre medlemsland. Om den stramme formuleringen i Soria Moria er brutt, er vel et politisk tolkningsspørsmål, men regjeringen har lojalt fulgt opp det de lovet på Soria Moria, sier Tønnesson.