
Vil ha mer kontroll
Torsdag 3. april, 2008
FAKTA
Nasjonalmuseet
- Stiftelsen Nasjonalmuseet ble opprettet i 2003, i en sammenslåing av Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Norsk Arkitekturmuseum samt Riksutstillingene.
- 20 av de faglige ansatte sendte 22. februar et brev til styret hvor de kritiserer direktør Allis Hellelands lederstil og faglige kompetanse.
- Hovedverneombudet ved Nasjonalmuseet har mottatt en rekke klager på det psykososiale arbeidsmiljøet.
- Tirsdag innkalte fagforeningene ved Nasjonalmuseet til felles medlemsmøte der de enstemmig vedtok at de hadde mistillit til styret og ledelsen. De vil ikke delta i omorganiseringen av museet før konfliktene er løst.
LES MER
I forgårs innkalte de tillitsvalgte ved Nasjonalmuseet til allmøte om ledelseskonflikten. Der ble det enstemmig vedtatt at de ansatte har mistillit til styret og direktør Allis Helleland, og at de nå vil låse omorganiseringsprosessen til konfliktene er løst. Kulturminister Trond Giske har innkalt til møte om konflikten.
- Jeg har innkalt styreleder, direktør og tillitsvalgte fra de ansatte til et møte på mitt kontor i morgen (torsdag) klokka 11. Der kommer jeg til å høre på hva situasjonen er, og framsette en sterk oppfordring om at partene finner sammen i saken. Nasjonalmuseet er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner, med et budsjett på over 200 millioner kroner i året. Det er et enormt forvaltningsansvar, og det er uholdbart at en slik institusjon er i en så veldig uavklart situasjon.
- Hvilke grep vurderer du å ta?
- Nasjonalmuseet er en helt spesiell konstruksjon i kulturnorge, der styret oppnevnes av et valgorgan. Der deltar staten , men har ikke flertall. Vi vurderer nå blant annet å innføre en annen styringsform der vi på en eller annen måte får tettere bånd til institusjonen. Det kan gi oss mer handlingsrom.
Valgorganet Giske snakker om, er komiteen som nedsetter styret på Nasjonalmuseet. Organet møtes et par ganger i året, og arbeider seg fram til en enstemmig konklusjon om styrets sammensetning. Alle styrerepresentanter velges for fire år, og kun halvparten av styret er på valg til enhver tid for å sikre kontinuitet.
Har flertall?
Men det viser seg at staten kanskje har flertall i valgorganet likevel. Stiftelsen Fritt Ords representant i valgorganet, Sigrid Slapgard, trakk seg fra sitt verv for rundt et år siden. Grunnen til dette var at Christian Bjelland, styreleder på Nasjonalmuseet, også sitter i styret til Fritt Ord. Dette danner en permanent habilitetskonflikt, som gjør at Fritt Ord ikke kommer til å stille nytt medlem av organet.
- Vi ønsker ikke å ha noen representanter som øver direkte innflytelse på andre organer, sier Erik Rudeng, direktør for Fritt Ord, til Klassekampen.
- Da vi ble med i valgorganet da stiftelsen Nasjonalmuseet ble dannet, var det på innstendig oppfordring fra Kulturdepartementet. De ønsket ikke at staten skulle være enerådende i valgorganet.
- På den tida var Bjelland allerede utpekt av departementet til styreleder, så vår representant på den tida hadde ikke noe med utvelgelsen av ham å gjøre. Men Sigrun Slapgards beslutning om å trekke seg i fjor aktualiserte problemstillingen, og derfor valgte vi å stå utenfor valgorganet.
-Hvilke utfordringer vil Kulturdepartementet og Nasjonalmuseet møte nå når sammensetningen av dette valgorganet er blitt endret slik at staten nå har halvparten av representantene?
- Det må Nasjonalmuseet og departementet vurdere selv, Fritt Ord har ingen mening om det. Men spørsmålet er kanskje ikke helt uavhengig av hvilke personer som velges til å være statens representanter.
Ønsker direkte valg
Dermed sitter staten igjen med tre av seks representanter i styret, der de resterende er én representant oppnevnt av de ansatte, og to fra de gamle stiftelsene på Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet.
Trond Giske mener dette aktualiserer problemstillingen, men ønsker først og fremst en større gjennomgang av hele systemet. Spørsmålet blir om det skal være et valgorgan, som i dag, eller om det skal være et mer direkte valg av styret. Det siste alternativet gir tettere bånd mellom institusjonene.
- Så direkte valg er en ønskelig løsning for deg?
- Ja. Ikke at vi skal ha flertall i styret, nødvendigvis, men at vi kan få muligheten til å oppnevne representanter direkte. Det gjør vi i så å si alle andre institusjoner av denne sorten, selv når det er mer kompliserte stiftelses- og driftsforhold.
En tillitsvalgt ved museet sier situasjonen bare har eskalert etter at Sune Nordgren trakk seg (se egen sak). Giske er enig i at det ser slik ut:
- Utad virker det absolutt sånn, ja. Men det skal vi forhåpentlig få en ordning på i morgen.










