Svenske historikere reagerer på at regjeringen jobber for mer undervisning om menneskefiendtlig kommunisme. De beskylder regjeringen for å bruke historieundervisning som ideologisk våpen.

Så langt har over 250 svenske historikere og samfunnsforskere signert et opprop der det blant annet står at «det ikke kan være statens og regjeringens oppgave å erstatte ordinær historieskrivning med kampanjehistorie og i detalj foreskrive hvordan historien skal tolkes og anvendes.»

Bakgrunnen for oppropet er at Forum for levende historie, et statlig organ hvis oppgave er «å spre kunnskap og engasjere,» nettopp har kommet med konkrete tiltak til hvordan kunnskap om kommunismens negative sider skal inn i skolen.

En av de første som skrev under på oppropet var professor Ulf Bjereld, som omtaler seg selv som kristen sosialdemokrat:

- Jeg trodde at oppropenes tid var forbi, men dette har rett og slett tatt helt av. En ting er det høye antallet underskrivere, langt mer imponerende er bredden. Hele det politiske spekteret er representert og det gir oppropet høy troverdighet.

Brennmerking

Bjereld, som er ansatt på statsvitenskapelig institutt ved Göteborgs Universitet, sier at han lenge har sett en urovekkende tendens til politisering av samfunnsvitenskapen. Men denne protesten er ikke rettet mot regjeringens ønske om mer kunnskap:

- Dette handler om måten regjeringen ønsker å spre kunnskap på. Her ligger det ideologiske føringer. Og i debatten forut for disse tiltakene handlet det helt klart om å brennmerke kommunister.

- Hadde det vært greit om de hadde nøyd seg med å ønske mer kunnskap om «folkemord og forbrytelser mot menneskeheten» i stedet for spesifikt å rette seg mot kommunisme?

- Det er akkurat det dette handler om. Når dette knyttes til en bestemt ideologi, er det fare på ferde. Og man kan lure på hva skolevesenet må advare mot ved neste korsvei. Er det fundamentalistisk islam som står for tur?

Unikt opprop

Denne frykten deles av Aftonbladets assisterende kulturredaktør Åsa Linderborg. Som kulturjournalist har hun fulgt Forum for levende historie siden slutten av 90-tallet. Og hun liker slett ikke statlig styrt historieskrivning som følger politiske konjunkturer:

- Dette ble først satt i gang av Folkpartiets Lars Leijonborg etter at Vänstern gjorde et bra valg til EU-parlamentet og etter at opptøyene mot EU-toppmøtet i Gøteborg fant sted i 2001. Men bekymringen deres handlet ikke om at elevene manglet kunnskap om Gulag og slike ting, men snarere om at venstresida fikk økt oppslutning.

Forum for levende historie ble stiftet av Göran Persson, og målet var mer kunnskap om jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Da ble det ikke slik debatt som en ser nå.

- Er venstresida selektiv på hvilke statlig styrte undervisningsinitiativ de godtar?

- Skolen må ha en læreplan og det må undervises i demokratisk kunnskap. Men jeg skjønner ikke hvorfor en må hekte en eller annen -isme på dette. Dessuten synes jeg at vi allerede har et bra skolevesen og at vi derfor ikke behøver den til enhver tid sittende regjerings syn på hvilke historiske begivenheter som skal på pensum.

Med sin bakgrunn som historiker og høgskolelektor tror Åsa Linderborg at slik kompleks kunnskap det er snakk om her, må settes inn i en større sammenheng. Derfor var hun med på å ta initiativ til oppropet:

- Det ligner litt på det man så i Frankrike for noen år siden da regjeringen ville at skolen skulle fokusere på kolonialismens positive sider. Da var det nettopp et akademikeropprop som var med på å stanse den type undervisning. Kanskje vi kan klare noe slikt her også?

Frivillighet

Johan Perwe er informasjonsmedarbeider hos Forum for levende historie. Han sier at de på oppdrag fra kulturdepartementet i litt over et år har sett nærmere på kommunismens regimer. Arbeidet er nettopp ferdig og blant de synlige resultatene er store mengder studiemateriell, en vandreutstilling om angiveri i Sovjetunionen og tilbud om lærerseminar:

- Alt dette er fullstendig frivillig. Det er et slags «smörgåsbord» der skolene selv velger hva de vil bruke. Og vi har ikke skapt et behov for dette; lærere har tidligere gitt utrykk for at de ønsker slikt materiell.

- Skjønner du kritikken om prosjektets ideologiske slagside?

- Dette oppdraget er en udiskutabel del av vår virksomhet. Vi tilgjengeliggjør kunnskap akkurat på samme måte som da vi arbeidet for økt fokus på jødeutryddelsene. Da kom det ingen reaksjoner. Og i framtiden kommer vi helt sikkert til å gjøre andre typer prosjekter. Som å utrede de negative følgene av kapitalismen og kolonialismen.

«Irettesatte makten»

Det svenske kulturdepartementet har ikke besvart Klassekampens gjentatte forespørsler om en kommentar. På et seminar for noen uker siden fikk imidlertid kulturminister Lena Adelsohn-Liljeroth overrakt sluttrapporten fra Forum for levende historie. Ministeren slo da fast at kommunismen er en ideologi som krever mange offer.

På seminaret var også en rekke forskere som umiddelbart kom med korrigerende kommentarer. Lengst gikk Michael Schoenhals, professor i Kinas historie ved Universitetet i Lund, som leste opp et dokument som angivelig handlet om hvor langt Mao kunne tenke seg å gå i utrenskningen av klassefiender.

Da han var ferdig med opplesningen, gjorde professoren plutselig kuvending og sa at de som hadde kommet for å høre forskeren fordømme kommunismen, hadde misforstått hensikten med historisk kunnskap: Fokus burde være på forbrytelser mot menneskeheten, ikke ideologier. Hvorpå han avslørte at dokumentet han hadde lest opp ikke var Mao, men Bush sin siste tale der presidenten forklarer hvorfor USA skal bruke tortur i kampen mot terror. Avisa Dagens Nyheter konkluderte dagen etter med at «sjelden hadde en svensk humanist irettesatt makten like skarpt».