«Du må ikke si det til noen,» sier hun, «men dere har vært de hyggeligste journalistene jeg har møtt til nå.» Vi vet rett nok ikke hvem hun har møtt til nå, men vi kan nok tenke oss, «og alle har lurt på hva jeg mener om trikkedrapet og sånne ting». Senere i kveld skal hun på Grosvold sågar (som i lesende stund vil si: I går kveld var hun der) og skjønner hun må oppføre seg, men lurer på om hun skal ta en Muhammad Ali i en av de røde studiostolene.

Roda Ahmed: romandebutant av våren med «Forberedelsen», ei bok om den unge norsk-somaliske jenta Zara, som opplever det vanskelige i å være pubertal i skvis mellom to kulturer, to miljøer.

- Men det er ikke en politisk roman, det er en oppvekstroman.

- Men er du allikevel litt i ferd med å bli den unge somaliske talskvinnen?

- Nei, og jeg vil ikke være det heller. For ingen kan bære en hel generasjon på ryggen.

Skvis

Men en roman om norsk-somaliske (eller heter det bare «norske»?) Zara, altså, som finner ut hva det vil si - og ikke minst: hva det koster - å ta sine egne valg i livet.

- Er boka et angrep på eller en bekreftelse av et fordomsfullt somalisk innvandrermiljø i Norge?

- Ingen av delene. Den er heller et bidrag til en nøytralisering av en ellers altfor ekstrem samfunnsdebatt omkring innvandring. Jeg håper «Forberedelsen» kan vise at det fins flere veier til målet. Men det er ingen rebelsk roman. Det er viktig å få med seg. Zara er verken en rebell eller et offer.

- Hva mener du med «nøytralisere»?

- Jeg skrev boka for å gi et inntrykk av hvordan det er å vokse opp i og med to kulturer. Alle har det vanskelig i puberteten. Du også, vil jeg tro. Og disse vanskene blir forsterket for Zaras del i det at hun er to steder på en gang.

I det norske og i det somaliske.

- Men det er ikke verre enn å være norsk i USA, altså. Norske foreldre der borte vil jo ikke at ungene deres skal bli altfor amerikaniserte.

Obama!

- Jo, kanskje det. Men de ytterpunktene du snakker om; omskjæring, tvangsekteskap og så videre, er ikke en like stor del av en norsk-amerikansk virkelighet?

- De aller fleste innvandrere er lovlydige borgere, og jeg syns det blir et altfor negativt fokus på innvandring i debattene. Innvandrere blir ofte ufrivillig problematisert. Det er snakk om til tider utrolig godt integrerte mennesker som betaler skatten sin og følger barna til skolen og blir med på dugnad. Vi har alle fordommer, men det lykksalige ved det er jo at man kan forandre seg, gjøre noe med det. Og det er nok litt derfor jeg jubler ekstra høyt for Obama som amerikansk presidentkandidat, fordi han er i ferd med å gjøre noe som jeg trodde svarte menn ikke kunne.

- Men likevel omtales integrering i de fleste sammenhenger som et problem. Hva tror du om det?

- Jeg tror på frivillig integrering. Jeg tror vi alle har et sterkt individuelt ansvar for å ville det og få det gjort. Det er ikke noe man kan tvinge gjennom ved politiske vedtak alene. Eller hva tror du?

- Jeg tror vel mer eller mindre det samme?

- Men du har fordommer?

- Vi har alle fordommer.

Problemer

Ikke en politisk roman, har Roda Ahmed sagt. Og hovedpersonen Zara verken rebell eller offer.

- Men du har tro på at skjønnlitteraturen kan ha en funksjon i politiske spørsmål?

- Jeg har tro på litteraturen som et sterkt bindeledd for veldig mange mennesker. Å lese er å lære, og kanskje er det sunt for nordmenn å lese litt forskjellig type litteratur. Jeg sier ikke at man nødvendigvis begynner å snakke med naboen etter å ha lest en roman om dem, men kanskje man forstår dem litt bedre?

- Forstå at foreldre gifter bort barna sine?

- Det skjedde i Amalie Skrams «Forrådt» også.

- Men det er ei ganske god stund siden.

- Ja, det er det, men… jeg tror jeg heller sier det sånn: Om det ikke er konflikt i kjærligheten, så er det heller ikke litteratur i den.

- Men du er enig i at tvangsekteskap er et samfunnsproblem?

- Så klart. Men det er mange problemer i det norske samfunnet.

Et savn

- Ingen politisk roman, sier du, og jeg kan godt gå med på det, men stoffvalget er jo selvsagt ikke tilfeldig. Du valgte å skrive om det her framfor alt mulig annet, og kan ikke det, om ingenting annet, også anses for å vær en politisk handling?

- Jeg tror jeg heller sier det sånn: når man først begynner å skrive er det lettest innenfor rammer man kjenner til. Jeg har også hatt et stort savn gjennom hele oppveksten etter mørke romanhelter. Jeg husker godt at Karen Blixens kapittel om somaliske kvinner i «Min afrikanske farm» gikk sterkt innpå meg den gang.

- Er Blixen en helt? Hvem er de litterære heltene dine?

- Å, det er mange. Det blir for mange. Da jeg vokste opp leste jeg alle de norske klassikerne. Fra Ibsen til Hamsun, Skram, Undset og så videre. Jeg har alltid fått lov til å lese i fred og det er jeg veldig takknemlig for.