KrF sitter med nøkkelen til hvorvidt Norge vil benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen i forhold til EUs sterkt omstridte datalagringsdirektiv. På Stortinget er SV, Senterpartiet, Venstre og FrP alle positive til å legge ned veto mot direktivet. Fra Ap- og Høyre-hold har man også hevet stemmen mot direktivet, men et ja til veto synes langt fjernere enn i andre partier. Sier KrF ja, er det flertall på Stortinget for et veto, og Ap settes under et kraftig press internt i regjeringen.

Til Klassekampen sier KrF-leder Dagfinn Høybråten at partiet ennå ikke har bestemt seg.

- I denne fasen vil vi lete etter alle mulige veier for å unngå at dette direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Når det gjelder eventuell bruk av veto, så må vi krysse bruene når vi kommer til dem. Blir det nødvendig å bruke reservasjonsretten får vi vurdere det. Men vi er ikke ved den korsveien ennå, sier Høybråten.

Perfekt veto-sak

Frp-formann Siv Jensen er derimot krystallklar i sin dom over datalagringsdirektivet.

- Vårt standpunkt er veldig klart: Direktivet er en trussel mot personvernet. Vi sier derfor klart ja til et veto i denne saken, sier Jensen.

Hun er ikke redd for at EØS-avtalen står på spill om Norge benytter seg av reservasjonsretten.

- Jeg kan ikke forstå at det kan bli noen følger av det. Norge har jo vært flinkest i klassen til å implementere alskens EU-direktiver. Dette direktivet skaper stor motstand på tvers av flere partier, og det er derfor en perfekt sak å prøve ut veto-ordningen på. Det er et viktig prinsipielt spørsmål, sier Jensen.

- EU-topp Jose Manuel Barroso sa nylig at et norsk veto «sikkert vil bli et problem»?

- Når det ligger en veto-mulighet i EØS-avtalen, ja, så må man ha mulighet til å bruke den retten uten at det kommer trusler om konsekvenser for avtalen. Ærlig talt.

EØS-relevant

Som Klassekampen tidligere har omtalt, er det tvil om EØS-relevansen i direktivet. SVs nestleder Audun Lysbakken har bedt regjeringen vurdere om datalagringsdirektivet er EØS-relevant. Hvis regjeringens svar er nei, kan Norge avvise direktivet uten å legge ned veto.

Dagfinn Høybråten er enig med Lysbakkens vurderinger.

- Vi håper at vi kan unngå å komme i en situasjon hvor vi må reservere oss mot direktivet. Det er ennå et spørsmål om EØS-relevansen i direktivet. Det er jo også en rettstvist på gang, der Irland reist en tvil om hvorvidt direktivet hører inn under Schengen eller det indre marked. Det vil kunne stille saken i et nytt lys for hvordan Norge skal forholde seg, og Schengen-saker tar vi inn på et annet grunnlag enn det øvrige regelverket, sier Høybråten.

Irland har gått til rettssak mot EU for å få fastlått at direktivet ikke har med indre marked å gjøre, men er et Schengen-direktiv. Irland er i likhet med britene ikke medlem av Schengen.

Bred motstand

Venstres landsstyre krevde nylig at regjeringen ikke implementerer datalagrinsdirektivet i norsk lov «og om nødvendig legger ned veto mot direktivet». I tillegg vil samtlige ungdomspartier at Norge skal legge ned veto mot direktivet. Det er første gang et såpass samlet politisk miljø i Norge går inn for å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

I tillegg har Datatilsynets leder, Georg Apenes, omtalt direktivet som «totalitært svermeri». Til Nationen sa han nylig at direktivet «er den største personvernutfordringen vi har hatt i min tid i Datatilsynet. Her er det egentlig bare et spørsmål om ja eller nei. Og svaret er nei.»

Også juss-professor og EU-ekspert Fredrik Sejersted mener Norge bør bruke resevasjonsretten, og mener det slett ikke trenger å være dramatisk for Norge å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Siv Jensen håper på et flertall i Stortinget for et veto mot direktivet.

- Det blir en interessant situasjon. Dette er en prinsipiell sak med tyngde og betydning som det er vel verdt å prøve. Det har tidligere vært forsøk på spetakkel rundt saker hvor vetoretten har vært nevnt, uten at det etablert seg noe støtte bak disse. Men når det gjelder datalagrinsdirektivet, så er det en sak hvor det er på sin plass å si fra.