Merleau-Pontys viktigste bidrag til filosofien er vektleggingen av kroppen, mener Gunnar Karlsen. Han er filosof, og har nylig levert inn sin doktorgradsavhandling til vurdering ved Universitetet i Bergen. Han forklarer:

- I fenomenologien rent generelt, er mennesket definert som væren i verden. Hos Merleau-Ponty blir kroppen en sentral komponent for å forstå denne væren. For hvordan skal vi forstå kroppslige handlinger, altså intensjonelle handlinger, som ikke er styrt av begrepslige tanker? spør han, og gir begynnelsen på svaret:

- Hvis vi spør en fotballspiller hvorfor han tar de valgene han tar når han er på banen, vil han kanskje ikke kunne gi noen god begrunnelse. Det er en handling som er styrt av en intensjon som ikke nødvendigvis er eksplisitt formulert i handlingsøyeblikket, sier Karlsen.

Inn i virkeligheten

I sin doktorgradsavhandling har han forsøkt å vise hvordan Merleau-Ponty kan leses inn i en debatt om hvordan persepsjon er virkelighetsinvolverende.

- I filosofien er det ofte skeptisismen som er spøkelset. Kan vi være sikker på det vi ser? Når banale daglige hendelser viser at vi ofte kan ta feil i våre persepsjoner, kan det være slik at vi tar feil hele tiden? Merleau-Pontys svar på dette er at vi er aktive når vi erfarer. Ut fra dette vil vi kunne finne tilfeller hvor vi kan skille virkelighet fra illusjon. Filosofien skal ikke gi noen teori om at man aldri kan ta feil. Men vi må kunne si noe om hvorfor vi ikke går rundt og lurer på om tingene finnes. Denne erkjennelsen er knyttet til en bevegende kropp.

Retninger

- Frem til for 20 år siden var Merleau-Ponty primært lest i Frankrike. Nå blir han i større grad lest av også engelskspråklige, forteller Karlsen. Han mener vendepunktet kom med amerikaneren Hubert Dreyfus' bok «Husserl, Intentionality and Cognitive Science» i 1982.

- I utformingen av denne kritikken brukte han ideer fra fenomenologer som Heidegger, Husserl og Merleau-Ponty. I forlengelsen av dette har alle disse tenkerne blitt mer brukt også i den analytiske filosofien, fortsetter han.

Såkalt analytisk og kontinental filosofi regnes som to hovedretninger i samtidsfilosofien. Karlsen mener skillet mellom retningene er kunstig.

- Vi må huske på at filosofien går mye lenger tilbake enn det. I den kontinentale filosofien finner man innsikter som den analytiske har oversett - og selvfølgelig er det også omvendt. Den analytiske filosofien har for eksempel ofte strengere krav til språk enn den mer litterære og malende fenomenologien. Disse to perspektivene supplerer hverandre.

En vei ut

Dermed finner Merleau-Ponty en vei ut over de problemene som Hume og Kant ikke klarte å løse.

- Det er gjennom kritikk av både idealismen og empirismen han får fram sin egen posisjon, sier Karlsen, og utdyper:

- Fenomenologi er ikke en måte å presentere filosofiske teorier på. Det er dilemmaene som oppstår i konflikten mellom de ulike synspunktene som gir grobunn for fenomenologien. Sånn sett kan vi si at han plukker ting fra begge posisjoner. Det som gjør boka «Persepsjonens fenomenologi» spesiell, er at den i stor grad retter seg mot empirisk vitenskap. Det er dette som har gjort ham kjent, samtidig er det dette som gjør det vanskelig å forholde seg til ham som eksistensialist. Mens både Sartre og Beauvoir brukte litterære virkemidler som skuespill og romaner, henter Merleau-Ponty eksemplene sine fra psykologien.

Merleau-Ponty ble også med tiden utnevnt til professor i psykologi i Paris, og er fortsatt lest med en viss interesse av psykologer, forteller Karlsen.

- Men det er klart at dette også gjør ham vanskelig å plassere. For hva er filosofi, og hva er empiriske fakta i tekstene hans?

Felles bakgrunn

Det at Merleau-Ponty i større grad knytter seg opp mot naturvitenskapen, samt det at han diskuterer Hume og Kant, gir en klar felles bakgrunn og en noenlunde felles oppfatning av problemet slik det ligger, mener Karlsen.

- Samtidig har han en forståelse av kroppssubjektet som står i kontrast til vitenskapens oppfatning av det, og han er en skarp kritiker av en del type reduksjonistisk vitenskap. For eksempel mener han at det kroppslige subjektet ikke kan løsrives fra vitenskapen. Denne menneskeforståelsen ligger nært opp til eksistensialismen, så vi kan si at han har en fot i hver leir.

Derfor blir Merleau-Ponty interessant å lese, sier Karlsen, som synes å registrere en økende interesse både for hundreårsjubilanten og for persepsjon som filosofisk spørsmål.

- Vi blir mer interessert i hvordan vi erfarer, ikke bare hva. Flere forsøker å trekke kroppslige erfaringer inn som kunnskap om virkeligheten og hvordan vi handler.

Selv vil Karlsen forsøke å bygge videre på den brobyggende tradisjonen.

- Det jeg forsøker å gjøre, er å bruke ham til å gi et bidrag i den analytiske filosofien. Gapet er veldig stort fordi man bruker ulike begreper og har ulik forståelse, så det må gjøres med forsiktighet, sier Karlsen. Han opplever at det i begge leire gjøres mye uvøren lesning av de andre.

- Jeg vil gjerne lese ham inn i en annen tradisjon på en måte som yter rettferdighet. Jeg forsøker å argumentere for at han kan forstås på denne måten, men helt enig med meg ville han neppe vært.