Det innvandringskritiske nettstedet honestthinking.org har så langt i år publisert svært mange artikler om rase. Anfindsens utgangspunkt er at det fortsatt er relevant å bruke et begrep som rase. I lange innlegg viser han til en rekke forfattere som deler hans syn. Nå viser det seg at flere av disse forfatterne er mer enn omdiskutert.

For eksempel den kanadiske psykologen J. Philippe Rushton ved University of Western Ontario, som blant annet er omstridt for sitt vitenskapelige arbeid der han sammenlignet svarte, hvite og asiaters IQ-, kranium- og penisstørrelser.

Rushton har lenge møtt sterk motstand for sitt forskervirke og mange motstandere har påpekt det uheldige i at han har blitt anbefalt av David Duke, ekspolitikeren med en fortid som stormester i Ku Klux Klan. På hans nettsted davidduke.com, som handler om «rettighetene og arven til de europeiske amerikanerne», blir bøkene til Rushton omtalt i rosende ordelag.

Det blir også Jared Taylor, en annen skribent Anfindsen lener seg på. Taylor er redaktør for American Renaissance, et magasin for «racial-realist thought». I etterkant av orkanen Katarinas herjinger i New Orleans skal han ifølge wikipedia ha skrevet at når svarte blir overlatt til seg selv, så forsvinner «vestlig sivilisasjon» over natta. Fra nasjonalisthold har han blitt beskrevet som den kultiverte og kosmopolitiske frontfiguren for «white supremacy», hvit overlegenhet.

- Pseudo-forskere

For noen år siden fikk kulturforskeren Torgeir Skorgen i oppdrag å revidere rasismeartikkelen i Store Norske Leksikon. Dette fordi det ble hevdet at artikkelen bygde på akademisk tvilsomt arbeid med referanser til blant andre Rushton. Resultatet var at referansene til Rushton ble fjernet. Skorgen er i dag postdoktor ved institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen og sier at Rushton ikke akkurat har blitt mer relevant med årene:

- Rushtons forsøk på å relansere begrepet menneskerase er metodisk tilbakevist, for eksempel i en helt fersk bok, «Evolution and the big questions». Og hans arbeid omkring rase og IQ er på kanten til det hårreisende. Det er merkelig å lene seg på ham i dag.

- Men det kan vel av og til lønne seg å lese forskning man i utgangspunktet ikke har sympati med?

- Ja, helt klart. Men Rushton har blitt såpass avkledt at dette kun kan betegnes som pseudo-vitenskapelig nyrasisme. Og finansieringen av forskningen hans er høyst diskutabel - at han trekker fram en Ku Klux Klan-leder i bokas takketale sier jo sitt.

- En annen forfatter Anfindsen refererer til er Jared Taylor. Også omdiskutert for sine tanker om rase og med sympati hos David Duke - kjenner du til han?

- Ut fra det lille jeg vet om ham, en skribent som hevder at afro-amerikanere er seksuelt promiskuøse og har lavere IQ enn andre, så kan han plasseres i samme kategori som Rushton: Renhetslengtende pseudo-forskere med nyrasistisk budskap.

Må lytte til begge sider

Artiklene på honestthinking.org er har mange litteraturreferanser og søker man i arkivene, finner man åtte referanser til Rushton og sju til Taylor. Redaktør Ole Jørgen Anfindsen sier at en flittig leser har tipset ham om at referanser til Jared Taylor kanskje ikke er så lurt, at han er såpass kontroversiell at noen kritiske lesere sikkert vil reagere. Likevel har ikke Anfindsen endret noe:

- Jeg har blitt enig med selv om å bruke stoff fra forfattere selv om disse skulle vise seg å være kontroversielle. Men jeg har vært i tvil, for en plass må grensen gå.

- Og hvor går den?

- Dersom forfatterne oppfordrer til kriminell aktivitet blir det vanskelig å lytte til budskapet deres.

Anfindsen sier at det finnes så kolossalt mye stoff på områdene innvandring og etnisitet at det er vanskelig å prioritere hvilken litteratur han skal lese. Men han understreker at han gjerne vil lese bøker fra de fleste vinkler; han tror på viktigheten av å utsette seg for ting fra den andre siden:

- Jeg må lytte til mange stemmer.

- Men må du lytte til en som Rushton?

- Jeg kjenner ikke til alt han har skrevet. Men det jeg har referert til, inneholder mye tankevekkende stoff.

- Hva med Jared Taylor?

- Han er en helt annen type. Rushton er jo akademiker, mens Taylor er samfunnsdebattant med en klar politisk agenda. Jeg vet at han har kommet med enkelte uttalelser om svarte amerikanere som jeg misliker sterkt. Men han har svært interessante perspektiv på at en flerkulturell smeltedigel ikke akkurat bygges over natta. Han dokumenterer veldig godt at USA har enorme utfordringer knyttet til disse spørsmålene.

- Likevel: Begge er omdiskuterte og på nettet kan man finne mengder av kritiske røster til disse to. Hva tenker du om å referere til skribenter som David Duke trykker til sitt bryst?

- Det er ikke enkelt det her. Men som sagt; jeg må lytte til argumentene fra begge sider. Skulle imidlertid noen vise meg overbevisende litteratur som sier at disse to er på ville veier rent faglig, da vil referansene bli fjernet. Og leserne vil få vite det. Vi har tross alt en ærlighetsgaranti overfor leserne.