Får kritikk av Kulturrådet
Lørdag 23. februar, 2008
FAKTA
Konfliktene under Allis Helleland
- I oktober ble Helleland beskyldt for å gi de ansatte munnkurv, da hun ga beskjed om at alle offentlige uttalelser om «prioritering og strategisk utvikling» skulle gå via henne.
- I november ble misnøyen blant museumsvertene kjent. Vertene skal erstattes av et privat vaktselskap, men ingen vet når det vil skje.
- I januar kritiserte kunstnere Nasjonalmuseets manglende satsing på samtidskunst. Kritikken fikk støtte hos Nasjonalmuseets Gavin Janjes, som til Dagsavisen fortalte at Helleland hadde stanset flere planlagte samtidskunstutstillinger.
- Helleland brøt i høst et samarbeid med Henie-Onstad Kunstsenter, noe som skapte problemer for museet på Høvikodden.
- Konstituert leder for Nasjonalmuseets avdelinger for utstillinger og samlinger har sagt opp sin stilling. Stillingen som direktørens høyre hånd har stått åpen siden før Helleland tiltrådte.
- Ifølge Aftenposten har Helleland på et allmøte annonsert en omorganisering av museet, men det foreligger ikke noe skriftlig organisasjonskart.
- Sist uke brukte Helleland en dobbeltstemme hun formelt ikke har for å kjøpe inn popkunst av Unni Askeland for 600.000 kroner mot rådene fra fagkomiteene.
- Fredag ble det kjent at 20 av de faglige ansatte ved Nasjonalmuseet har signert et brev til styreleder Christian Bjelland, der de kritiserer Hellelands lederstil, personalhåndtering og faglige vurderinger.
- Arkitekturkonkurransen for nybygg på Tullinløkka står fremdeles på vent, snart fem år etter opprettelsen av Nasjonalmuseet.
LES MER
Nasjonalmuseet har hittil i år bare annonsert én utstilling viet samtidskunst. Museet for Samtidskunst viser arbeider av Astrid Løvaas og Kirsten Wagle, som blant annet har gitt det nye operahusets fasade den kunstneriske utformingen - men kunstnerne måtte selv søke Kulturrådet om 100.000 til utstillingen - til tross for at museet fikk 23,5 millioner ekstra over statsbudsjettet i fjor og har et totalbudsjett på 222,3 millioner kroner i 2008.
I desember i fjor ga Kulturrådet avslag på søknaden, med en skarp merknad: «Nasjonalmuseet har et ansvar for formidling av norsk og internasjonal samtidskunst på høyt nivå, og mottar betydelig statlig støtte også til dette formålet. Etter Norsk kulturråds oppfatning er det Nasjonalmuseets ansvar å avsette tilstrekkelige midler til gjennomføringen av slike prosjekter som det her søkes støtte til, uten at ansvaret for finansieringen skyves over på kunstnerne.»
Dekan ved Kunsthøyskolen i Bergen, Per Kvist, er leder i Kulturrådets utvalg for billedkunst og reagerer sterkt:
- Det er uforståelig at en institusjon som Nasjonalmuseet overlater ansvaret for å skaffe penger til kunstnerne. De går ikke inn med sine ressurser og tar et reelt ansvar, og dette holder ikke mål, sier Kvist.
I regelen kan ikke en institusjon som mottar støtte over statsbudsjettet søke Kulturrådet om midler. Det er en regel Kvist synes er ugrei, men han reagerer på at Nasjonalmuseet forsøker å løse knipen ved å la kunstnerne søke og overlate dem til seg selv:
- Det blir spesielt grelt når du sammenligner det med profesjonaliteten til andre museer. Kjell Bjørgeengen har søkt Kulturrådet om støtte til en utstilling på Bergen Kunstmuseum, og de har fått støtte fordi museet i det tilfelle hadde reelle midler inne og tar ansvar. Det kan ikke sammenlignes med Nasjonalmuseet, jeg synes deres holdning er forstemmende.
- En bekymringsmelding
Den skarpe kritikken fra Kulturrådets utvalg for billedkunst kommer like etter nyheten om at hele 20 faglige ansatte har overlevert et protestbrev til styreleder Christian Bjelland, der de kritiserer Allis Hellelands lederstil, personalhåndtering og faglige vurderinger.
- Det er en bekymringsmelding de ansatte har kommet med. Nå ønsker vi å invitere de som har forfattet brevet til et møte hvor styrets nestleder og jeg vil delta, for å få gjennomdiskutert de synspunktene som kommer fram. Samtidig vil vi diskutere brevets innhold med Helleland, sier Bjelland.
Han vil ikke kommentere saken Kulturrådet kritiserer museet for.
- Det er naturlig å se på brevet fra de ansatte som en kritikk også av deg og din rolle. Hvordan berører brevet din rolle i dette?
- I første omgang fokuserer jeg på det som står i brevet. Men det er klart at styret har øverste ansvar for virksomheten, det er udiskutabelt.
- Det har på nytt blitt framsatt krav om at du burde gå av som styreleder. Hvordan forholder du deg til det?
- Jeg forholder meg til mine foresatte i det spørsmålet.
Trakk seg etter misnøye
Seniorforsker Sidsel Helliesen er blant dem som har skrevet under på protestbrevet:
- For meg var det viktig at det blir sagt tydelig fra om de problemene som er, sier hun.
Helliesen har lang erfaring fra Nasjonalmuseet, har vært ansatt under ulike direktører og vært fungerende direktør selv. Hun har lang fartstid som faglig representant i innkjøpskomiteen, hvor hun startet i 1973. Senere fikk hun ansvar for innkjøpene av grafikk og tegning, sammen med to eksterne kunstnerrepresentanter.
- Det har blitt en kontroversiell sak at Helleland overkjørte innkjøpskomiteen når hun kjøpte inn Unni Askelands bilder. Men hadde ikke også Sune Nordgren siste ord i saker som dreide seg om innkjøp?
- Min erfaring fra innkjøpskomiteen har gjennom alle år vært at det kan fungere bra så lenge det finnes en gjensidig forståelse og respekt. Jeg synes jo det er greit at direktøren har avgjørende innflytelse på innkjøpene. Min erfaring fra komiteen under Sune Nordgren var at det ikke var noe vanskelig. Det var morsomme faglige diskusjoner og man la vekt på argumentene. Man samarbeider jo ikke godt fordi man er enig, men fordi man har respekt for hverandre, sier Helliesen.
Hun satt to år i innkjøpskomiteen under Helleland, men trakk seg:
- Jeg ba om å bli løst fra det vervet fra nyåret i år. Jeg kunne sittet lenger hvis direktøren hadde ønsket det, men jeg syntes det ble vanskelig å sitte i komiteen, sier hun.
