- Når flertallet av innvandrerungdommen sier de opplever politiet som diskriminerende, må det være en grunn til det, sier Kahlid Alsubeihi til Klassekampen.

Alsubeihi er mannen bak en fedregruppe som arbeider med ungdom i den av Københavns innvandrerbydeler som har vært mest preget av den siste ukas uroligheter, Nørrebro.

Den siste uka har ungdomsopptøyer over hele Danmark ført til over 680 branner. I går eksploderte et solstudio på Østerbro i København av det som kan ha vært en bombe. To personer med innvandrerbakgrunn har angivelig blitt sett løpende fra stedet.

Ingen endring

Alsubeihi forteller at deler av dansk politi ikke skiller mellom kriminell og vanlig innvandrerungdom, og frykter at det fører til at en hard kjerne av unge fortsatt vil lage bråk framover.

- Så lenge politikerne og politiet ikke anerkjenner at enkelte tjenestemenn tror mørk hud er lik kriminell, vil ingenting endre seg framover, sier han.

Siden desember har politiet kunne visitere hvem de vil på gata i seks soner i hovedstaden for våpen etter en serie med knivstikkinger. Nørrebro er en av sonene.

I løpet av den seneste måneden har politiet visitert 235 personer i indre Nørrebro uten å finne noe, ifølge den danske avisa Politiken. Politikere og politi mener det betyr at arbeidet virker. I et brev som noen av de unge guttene som står bak uroen på Nørrbro skal ha skrevet, som er sendt til danske medier, står det blant annet at visitasjonene er «brutale, rasistiske og fullstendig uakseptable krenkende».

I går kom det fram at Europarådets Rasismekomité mener at dansk politi bør kunne dokumentere at innvandrere ikke visiteres oftere enn dansker. Men politiet er ikke alene om å kunne beskyldes for diskriminering, sier Alsubeihi.

- Enkelte barnehager deler inn barna etter hudfarge. Og min egen sønns skole deler inn barna etter hudfarge, fordi flere danske foreldre visstnok ønsker det. Vi har protestert sammen med andre, også dansker, sier han.

Oppsøkende arbeid

Fram til for to år siden fikk Alsubeihi lønn av kommunen for å drive med oppsøkende virksomhet rettet mot unge i Nørrebro. Etter en uenighet om hvordan arbeidet skulle utføres, sluttet han.

- De ville ikke bruke noe mer penger på oppsøkende, forebyggende arbeid blant unge i bydelen som ikke har noe å gjøre, og som lett kan komme i dårlig selskap, sier han.

- Slik har vi blant annet fått den situasjonen vi har i dag, med en liten gruppe unge som skaper bråk.

Han startet den frivillige fedregruppa på Nørrebro i 1996. Gruppa driver med alt fra oppsøkende virksomhet på gata rettet mot unge, til kurs i konfliktløsning, leksehjelp og sangruppa Nørrebro Bronx. Totalt har de rundt 450 unge innom sine aktiviteter, ifølge Alsubeihi. Unge under 18 år, og både jenter og gutter. Flertallet er unge innvandrere, men også etnisk dansk ungdom bruker senteret. Blant annet er kampsportgruppene populært blant danske jenter.

Etter et møte sent tirsdag mellom overborgermester Ritt Bjerregaard (S) og Københavns kommunes sju borgermestre, kom det fram at man ikke vet hva penger til såkalte utilpassede barn blir brukt til. Arbeidet skal nå kartlegges.

Klassekampen tok i går kontakt med både sosialforvaltningen og barn- og ungdomsforvaltningen i København kommune for å få tall på hvor mye som ble brukt på ulike tiltak i fjor og året før. Da avisa gikk i trykken, hadde vi fått vite at det brukes om lag 113 millioner kroner på fritidsklubber i år.

Foreldreråd

Fedregruppa gir også råd til innvandrerforeldre om hvordan ting fungerer i det danske samfunnet.

- Mange har ingen danske venner, og vet ikke noe særlig om hvordan samfunnet fungerer. Slik kan de ikke råde sine egne barn, sier Alsubeihi.

For en stund siden foreslo han at arbeidet som fedregruppen driver med kunne startes i andre bydeler med innvandrerungdom. Svaret fra kommunen var nei. Per i dag går arbeidet rundt med frivillig innsats og privat stiftelser. Med offentlig støtte skulle han ha ansatt noen til å gjøre det administrative arbeidet, og hente inn unge som ansatte.

- Slik kunne vi ha spart kommunen for en del av pengene som de bruker på for eksempel institusjoner for unge som har skapt bråk og kontaktpersoner, sier han.

Klassekampen ble flere ganger kontaktet av forbipasserende i Nørrebro i går som sa vi måtte gjemme kameraet. Det skal visstnok ha vært flere angrep på journalister, fordi lokale er lei av medias negative fokus på bydelen.

Kriminell lavalder

Enhedslistens representant Asmaa Abdol Hamid sier at diskrimineringen i Danmark må ta slutt om uroen som har satt Danmark i brann ikke skal skje igjen.

- De unge er trette av diskriminering, og uttrykker det gjennom kriminelle handlinger, sier Hamid til Klassekampen.

- Terrorlovene som kom etter 11. september, som gjør at man kan sende ut folk uten rettegang og bevis, er bare ett eksempel.

Tirsdag ettermiddag blusset uroen nesten opp igjen på Nørrebro da en ung andregenerasjonsinnvandrer ble anholdt på Blågårds plass, hvor blant annet en ung politimann skal ha gått berserk etter at ungdommen skal ha ham «homse», ifølge Politiken.

At integrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech (V) tirsdag møtte representanter for Det Islamske Trossamfunn, er et skritt i riktig retning, mener Hamid.

I går gikk debatten i Folketinget om det var riktig med et slikt møte. Blant reagerte Dansk Folkeparti sterkt på at ministeren møtte «islamister».

Hamid reagerer på at Danske Folkepartis nylig har foreslått at Danmark skal senke den kriminelle lavalder til tolv år.

Det hører også med at sosialrådsformann i Århus, Gert Bjerregaard (V), nylig har foreslått at såkalte utilpassede barn og unge helt ned til tolv år skal kunne plasseres rett på sikret institusjon, ifølge Politiken.