Kjersti Ericsson mener Kløve Juuhls ønske om mer åpen uenighet og hennes kritikk av den lyttende holdningen ikke har noe for seg:

- Som mange i min generasjon har jeg erfaring med en partikultur der vi kunne ta harde slag. Jeg er enig i at det alltid vil finnes interessemotsetninger og uenigheter i et parti, men det er absolutt en fordel at folk inntar en mer åpen, lyttende holdning, sier Ericsson.

Ericsson mener det ikke er diskusjoner om partikulturen som får kvinnelige frontfigurer opp og fram:

- Man kommer ikke så langt med å diskutere partikultur og organisasjon. Jeg tror heller at kvinnelige ledere utvikles ved å utvikle ny politikk. Jeg tror det som gjorde at min generasjon kom så langt var at vi først og fremst gjorde et arbeid med å utvikle kvinnepolitikk.

- Kløve Juuhl mener partiet bør si fra at kvinnefrigjøring vil man ha, også dersom det går på bekostning av arbeiderklassemenns interesser. Har man ikke vært tydelig nok på det, men lagt for mye vekt på at «den som undertrykker andre, kan ikke sjøl være fri»?

- Jeg har aldri ment at kvinner ikke skal stå på for sin egen frigjøring, og bruker det overhodet ikke som noe abstrakt moralsk prinsipp. Marx brukte setningen for å argumentere for at den engelske arbeiderklassen burde støtte arbeiderklassen i Irland, jeg mener det er riktig at fagforeninger dominert av menn skal delta i kampen for likelønn, og at det på lang sikt vil være i fellesskapets interesse. Det handler ikke om noe inne i sjela, men om å knytte allianser som gjør at man får styrke i den politiske kampen, rett og slett.