I dag har ikke sosiologifaget eller instituttet ved Universitetet i Oslo noen form for venstresidetilknytning, mener Marianne Nordli Hansen, professor ved instituttet. Tvert om, mener hun, og viser til at instituttet har vært blant de mest tilpasningsdyktige under den såkalte Kvalitetsreformen.

- Har man tatt noe oppgjør eller noen skikkelig vurdering av den politiserte epoken i sosiologien på 1960- og 70-tallet?

- Nei, det har man kanskje ikke tatt. Men tilstandene framstår for meg som et slags mareritt. Det er problematisk at det er politiske mål som overtar og ikke den faglige utviklingen. I dag er det ingen som fremholder det som noe ideal at politikken skal styre. Men det er nok en viss idealisering av perioden.

- Et fag som sosiologi må jo befatte seg med spørsmål om rettferdig fordeling og skjevheter i samfunnet?

- Ja, jeg mener det er viktige spørsmål, vitenskapens rolle er å drive systemkritisk samfunnskritikk. I dag synes jeg det forskes mye på relativt begrensede, perifere tema som ikke settes i noen sammenheng og som gir liten teoretisk utvikling.

For eksempel forskes det mye på velferd, men uten at man har spurt seg om man har lyktes med velferdsstatens mål; å svekke forbindelsen mellom hva slags sosial bakgrunn du har og hvordan det går deg i livet. Jeg mener ikke at sosiologi skal knyttes til et venstrepolitisk partiprogram. Men det er i fagets vesen å være systemkritisk. Da må de som forvalter faget, som utdeler stipender og gir forskningsmidler, ta det ansvaret.