Ved et bord i det innerste rommet på puben på Blindern i Oslo sitter studentene Olivia Salles, Ebba Boye og Atle Haugsgjerd. De er misfornøyde med Lånekassens støttebetingelser, og mener at basisstøtten er for dårlig til at man kan studere uten å ha ekstrainntekter.

- Studenter som kun lever på Lånekassa havner under EUs fattigdomsgrense, forteller Ebba Boye, student i samfunnsøkonomi og leder for Oslo SU.

Hun får støtte fra Olivia Salles, leder i Blindern SV. Salles mener støttebetingelsene i Lånekassen viser at samfunnet egentlig ikke verdsetter at folk tar en høyere utdanning:

- Lånekassens lave støttesatser fører til at studentene må jobbe ved siden av studiene. Dette gjør det vanskeligere å studere. Samtidig så snakker man om at samfunnet trenger mer kunnskap, og at studentene må bli flinkere. Dette er inkonsekvent, sier hun.

- Studentene bør ha samme vekst som andre grupper, mener Atle Haugsgjerd, student og styremedlem i Blindern SV.

Han presiserer at det er mulig å få gode karakterer selv om man jobber ved siden av studiene, men at det blir umulig å studere åtte timer om dagen hvis man skal jobbe mye ved siden av. Haugsgjerd har akkurat sluttet i jobben som lørdagspostbud, og er for tiden på utkikk etter en deltidsjobb i en barnehage.

- Jeg er helt avhengig av å få meg en ny jobb, sier han.

Salles jobber nesten 50 prosent stilling med å registrere alarmer for Securitas. Hun syns jobben er lite relevant for studiet hennes og at tidsbruken er problematisk, særlig i eksamensperiodene.

De tre studentene syns at studentene fortjener de samme støtteøkningene som minstepensjonistene.

- At studentene har fått så dårlig uttelling sammenlignet med minstepensjonistene sier mye om hvor lavt samfunnet prioriterer studentene, sier Salles.

Boye mener den dårlige studentøkonomien gjør at flere studenter vegrer seg mot politisk engasjement:

- Økonomiske begrensninger gjør at det blir vanskeligere for studentene å engasjere seg, fordi de må bruke så mye av fritiden på å jobbe. Studentene har en viktig samfunnsrolle som pådrivere for forandringer, som i 68-opprøret i Paris, sier hun.