Henning Hagerup, tidligere redaksjonsmedlem:

- Hvordan vil du beskrive Vagant-arven?

- Vagant skal ikke være forpliktet overfor litterære og litteraturkritiske moteretninger, verken overfor dem forlagsbransjen og tabloidjournalistikken har ansvaret for eller dem som måtte komme fra akademia. Da er det imidlertid også uhyre viktig at man ikke blir en slags automatisert motstander av alt som høster gode anmeldelser i dagspressen eller fremheves som viktig i universitetskretser. Blir man det, kan man ende som en parodi på den kritiske intellektuelle - skjønt det later ikke til å være noen fare for at det nåværende Vagant skal begå en slik fadese.

- Vagant posisjonerer seg annerledes enn for eksempel Vinduet. Hva slags nisje mener du Vagant bør fylle?

- Vinduets profil er selvsagt enda tettere knyttet til de individuelle redaktørenes preferanser og litterære ideologi enn det som gjør seg gjeldende for et kollektivt foretagende som Vagant. Et visst anarki bør nok alltid prege Vagant, skjønt straks det er sagt, må det understrekes at Vinduet i enkelte av sine faser har hatt atskillig å si for tidsskriftet. Jeg tenker særlig på Jan Kjærstads periode på 80-tallet, men naturligvis også på Vinduet slik det fremsto under Kjell Heggelund og Jan Erik Vold tidlig i 70-årene. Uansett vil det

vel være plass til begge disse tidsskriftene en god stund til; de risikerer neppe å gå hverandre altfor mye i næringen.

Tormod Haugland, Skrivekunstakademiet

- Hvordan preger Bergen Vagant og Vagant Bergen?

- De er et viktig tilskudd. Det varierer alltid hvor mye studentene følger med, men mange ser opp til dem og Vagant henger nok høyere enn Vinduet, det er mer status å komme i Vagant. De har rykte på seg for å være litt arrogante. Det er nok en bevisst holdning hos enkelte i redaksjonen, og jeg tror det er mer fruktbart enn uheldig. Det skaper debatt. De har en ambisjon om å bedrive streng litteraturkritikk og fokuserer på nyere tenkning og nyere litteratur.

- Hva synes du om Vagant i forhold til andre litteraturtidsskrift?

- De har hele tida Vagant vært flinke til å fornye redaksjonen og har ikke stivna. Men de har ivaretatt sin identitet. Vinduet har hatt mye større svingninger, og vært mer ute etter å finne en identitet under hver ny redaktør. Og Vagant er mer et outsidertidsskrift som ikke prøver å appellere til så bredt publikum, mer opptatt av det litterært interessante enn det folkelige og hovedstrømningene.