Barn som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner for å søke asyl er en sårbar gruppe. I et brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI) slås det fast at norske myndigheter mener at «det normalt er til barnets beste at det blir gjenforent med foreldrene, og vil derfor forsøke å oppspore omsorgspersoner». Til tross for dette maktet ikke UDI i fjor å spore opp en eneste omsorgsperson for enslige asylbarn.

UDI skal ha satt i gang omlag til forsøk på oppsporinger i fjor. Av hensyn til personvernet kan ikke UDI opplyse i hvilke land de leter, men direktoratet understreker at de blant annet ikke driver med oppsporing i Afghanistan.

- Vi lyktes ikke med noen oppsporinger i fjor, og det ble derfor ingen gjenforeninger, sier avdelingsdirektør i asylavdelingen Hanne M. Jendal i UDI til Klassekampen.

- Det er et krevende arbeid, og vi må huske at barna selv ikke ønsker å finne sin familie. Slik blir det nesten umulig. Men vi lar ikke være å oppspore barn bare fordi det er vanskelig. Vi mener i de fleste tilfeller at det er til det beste for barna å bli gjenforent med sin familie, sier hun videre.

Det er FNs konvensjon om barnets rettigheter som slår fast at det som regel er til barnets beste å være sammen med foreldre. Men konvensjonen har viktige unntak.

UDI kan ikke opplyse om hvor mye penger som ble brukt på aktiviteten i fjor siden dette arbeidet ikke er en egen budsjettpost. Ifølge tildelingsbrevet for i fjor ble det bevilget 18,8 millioner kroner til retur og tilbakevending for flyktninger totalt, men summen skal dekke mange andre aktiviteter. Klassekampen er fra før kjent med at UDI brukte omkring 700.000 kroner på oppsporing i 2005.

Vil fortsette

UDIs direktør understreker at arbeidet med oppsporing er krevende.

- I mange av landene hvor disse barna kommer fra fins det ikke folkeregistre, noe som gjør oppsporingsarbeidet vanskeligere. Men det er ikke umulig og vi ønsker å fortsette dette arbeidet tross få resultater i fjor, sier hun videre.

I 2006 oppsporet UDI familiene til seks enslige mindreårige asylsøkere, av i alt 350 slike asylbarn. Av disse seks sakene resulterte to av dem i gjenforening. Tall for oppsporinger og gjenforeninger i 2005 finnes ikke, fordi oppsporingsprogrammet i UDI ble igangsatt i løpet av 2005. Før skjedde slikt arbeid ofte gjennom norske ambassader. Totalt sett skal UDI ha oppsporet familiene i rundt ti saker siden arbeidet startet.

Her eller der?

Leder i PRESS - Redd Barna Ungdom Mari Sognnæs Andresen understreker at de støtter arbeidet med oppsporing og gjenforening på bakgrunn av at alle barn har rett på et familieliv, og er klar over at slikt arbeid er krevende.

- Samtidig synes vi det er bekymringsfullt at det ser ut som innvandringspolitiske hensyn veier tyngre enn hensynet til barnets beste. Slik som vi sist så i avgjørelsen i den såkalte Ashok-saken i Oslo tingrett, hvor Ashok ble gjenforent på Sri Lanka, sier Andresen.

Ashok ble sendt ut av Norge i mai 2006 til besteforeldrene i Colombo på Sri Lanka, nesten fire år etter at han kom hit. Årsaken var at myndighetene anså gutten, som var ni år da han kom, for å ha blitt sendt til Norge i forveien slik at andre familiemedlemmer kunne komme etter. Retten slo fredag fast at utvisningen var riktig.

- Det er hensynet til barnets beste som skal avgjøre om gjenforening skal skje der eller her, og det ser ikke ut til at myndighetene tar hensyn til dette, sier Andresen.

Lav suksessrate

I en NOVA-rapport fra i fjor om oppsporing ble det sett nærmere på hvordan åtte europeiske land arbeider med oppsporing av enslige mindreåriges omsorgspersoner. Suksessraten er lav i alle landene, ifølge rapporten.

I Norge er det slik at dersom UDI ikke lykkes med oppsporing, får barnet midlertidig oppholdstillatelse i ett år av gangen, og etter tre år permanent.