I år feires det at Hardangers store sønner, dikteren Olav H. Hauge og komponist Geirr Tveitt, ville fylt hundre år. Tveitt, som kanskje er aller mest kjent for å ha komponert melodien til «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta», komponerte en rekke konserter, samlet inn folketoner, var pianist og musikkteoretiker. I 1958 fikk han Statens kunstnerlønn.

Men Tveitt har også en mørkere side. Under krigen var han nazist. Dette nevner ikke arrangørene av Hauge-Tveitt-jubileet 08 med et ord, verken i den biografiske teksten eller i de andre sju artiklene som er lagt ut på nettsidene.

- Ikke nazist

- Fordi det ikke er sentralt. Synes du det er sentralt? svarer Reidar Storaas på spørsmål om hvorfor nazisympatiene ikke er nevnt.

Storaas har signert artikkelen som gir en biografisk skisse av Geirr Tveitt på jubileets nettsider. For tida skriver han på en ny biografi om komponisten.

- Er det bestemte grunner til at du ikke skriver om Tveitt som nazist?

- Nei, ingen bestemt grunn. Men jeg vil ikke se på Tveitt som en nazist. Han var riktignok medlem i redaksjonskomiteen i tidsskriftet Ragnarokk, åtte måneder i 1938. Han var begeistret for Hitler tidlig i 1930-årene, men dette tok han avstand fra senere. Han virket også som statens musikkonsulent i perioden 1940-42, men sa opp i skarp protest mot Quisling. Og Tveitt ble heller aldri dømt i landssvikoppgjøret.

- Galt

En av de som derimot har undersøkt Tveitts nazistiske sympatier, er religionshistorikeren Terje Emberland:

- Er det riktig å hevde at Geirr Tveitt var ytterliggående i sine politiske og ideologiske synspunkter?

- Geirr Tveitt var med i miljøet rundt tidsskriftet Ragnarokk. Dette var et radikalt miljø som hevdet at rasetanken måtte ha konsekvenser for organiseringen i alle deler av samfunnet. I tillegg skulle hedenskap erstatte kristendommen som livssyn. Og de kritiserte blant annet Quisling for ikke å være radikal nok i rasespørsmålet.

- Var han en aktiv nazist?

- Geirr Tveitt hadde en stilling som musikkonsulent i kunstneriske spørsmål under NS-styret. Men han var aldri medlem av Nasjonal Samling. Tveitt ble heller aldri dømt for sine aktiviteter i landssvikoppgjøret og ble aldri anklaget for å være krigsprofitør. Og det er et faktum at han endret sitt politiske syn etter krigen.

- Er det uproblematisk å arrangere en markering av Geirr Tveitt uten å nevne hans nazistiske sympatier?

- Det er galt å underslå det faktum at Tveitt var nazist. Men man må klare å holde ting atskilt. Jubileet er først og fremst en feiring av kunstneren Tveitt. Dette betyr at man fokuserer på komponisten Tveitt, og ikke de politiske og ideologiske standpunkter han hadde på 1930-tallet. Men det blir selvsagt feil å si at Tveitt ikke var nazist.

Emberland understreker også at deler av musikken var preget av rasespørsmålet. Han komponerte blant annet et stykke som het «Baldurs Draumar» som var klart inspirert av det norrøne og en nyhedensk ideologi. Dette regnes som et av de viktigste verkene til Tveitt.

Kristin Helle Valla er daglig leder i Hauge-Tveitt-jubileet. Hun sier at artikler om Tveitts tilknytning til nazismen er på vei, og at nettopp Terje Emberland skal skrive en artikkel som omhandler dette temaet.

- Men når man publiserer en artikkel på jubileets nettsider under rubrikken «biografi», er det vel naturlig at man også skriver noe om denne siden ved Geirr Tveitt?

- Slik jeg ser det, er den biografiske teksten ingen artikkel. Videre er det viktig for oss at bildet som presenteres av Tveitt er nyansert.

- Men er ikke hans nazistiske sympatier også en nyanse?

- Jo, det er helt riktig. Det er ikke et ønske fra vår side å underslå dette. Vi ønsker å få fram alle fakta i historien om Geirr Tveitt. Og det burde absolutt tas en debatt om både gode og dårlige sider. Men samtidig får det store konsekvenser hvis man sier noe som er feil. Dette er tross alt et veldig betent område.

- At noe er betent, er vel ikke et argument for at det ikke skal tas opp?

- Nei, absolutt ikke. Og det er det spennende med dette jubileet. Vi ønsker å gi et historisk bilde som er så fullstendig som mulig. Et viktig mål med jubileet er å skape debatt rundt dette spørsmålet. Og i ettertid ser jeg at det i den biografiske teksten burde ha stått noe om Tveitts engasjement rundt tidsskriftet Ragnarokk. Jeg er veldig bevisst på det kompliserte rundt Tveitts historikk.

Espen Eide i Ulvik poesifestival, som har hatt en sentral rolle i planleggingen av jubileet, uttaler at Tveitts nazisme var et tema som var oppe innledningsvis under planleggingen. Imidlertid ble det ikke ansett for å være en viktig problemstilling.

- Det er noe vi må forholde oss til, men det er ikke et sentralt poeng. Det burde kanskje ha kommet enda mer fram at Geirr Tveitt hadde nazisympatier. Men dette må ikke overskygge det sentrale med jubileet. At Hauge og Tveitt var født samme år og at de representerer to betydelige kunstnerskap, sier han.