USAs forsvarsminister Robert Gates understreket nok en gang i går at USA, når de har valgt å sende ytterligere 3200 marineinfanterister til Afghanistan, forventer at Nato-landene følger opp ved å også øke sine styrkebidrag.

Dermed er tonen satt foran Nato-toppmøtet i Bucuresti i begynnelsen av april, der alliansen må foreta en rekke viktige veivalg med hensyn til strategien videre i Afghanistan.

Seks år etter den amerikanskledede invasjonen og over et år etter at den Nato-ledede styrken Isaf formelt tok over ansvaret for hele Afghanistan, har Taliban og andre opprørere festet grepet i store deler av landet. Krigføringen har krevd tusenvis av sivile liv, mens mange flere er sendt på flukt. Antall selvmordsbomber øker dramatisk, krigsherrene får operere fritt og opiumavlingen har nådd et rekordnivå. Samtidig venter den jevne afghaner fortsatt på bedre tider.

Mangler støtte

Flere sentrale Nato-land går Bucuresti-toppmøtet i møte vel vitende om at motstanden mot krigsdeltakelsen er utbredt i den hjemlige opinionen (se bokser).

I Storbritannia, som med sine 7750 soldater utgjør det største bidraget etter USA i Afghanistan, sier hele 62 prosent at britiske styrker bør trekkes ut enten umiddelbart eller så snart som mulig.

I Tyskland, som har 3150 soldater i Isaf, sa 68 prosent i en måling fra mai 2007 at de var mot deltakelsen i Afghanistan-krigen. Dette er en økning fra 44 prosent i 2002.

51 prosent av nederlenderne sier i en fersk måling at de er mot regjeringens beslutning om å utvide styrkenes mandat til 2009.

I Norge sa én av to i en Sentio-måling i november at norske styrker bør sendes hjem fra Afghanistan.

Propagandakrig

Sammen med britene og nederlenderne har kanadierne stått i front i krigen mot Taliban i Sør-Afghanistan. I takt med at den kanadiske hæren har opplevd store tap har regjeringen stått overfor et stadig økt press fra en befolkning som er sterkt kritisk overfor landets deltakelse i krigen.

Tirsdag denne uka kunne den kanadiske avisa Le Soleil avsløre at myndighetene nå har bestemt seg for å føre krigen i Afghanistan også på hjemmebane. I Canada skal imidlertid ikke krigen føres med hjelp av skarpe skudd, men med ord og bilder:

Ifølge Le Soleil har meningsmålingsinstituttet Strategic Counsel laget en 28 sider lang rapport med tittelen «Public Perceptions of Canada’s Role in Afghanistan», på oppdrag fra den kanadiske regjeringen. I denne gir instituttet kanadiske myndigheter råd om hvordan de kan «selge inn» krigen overfor kanadierne.

Samme dag som Le Soleil presenterte sin avsløring, viste en måling fra nettopp Strategic Counsel at 56 prosent av kanadierne er motstandere av landets deltakelse i krigen, mens 39 prosent sier at de støtter den.

47 prosent ønsker styrkene hjem så raskt som mulig, mens 31 prosent mener de kanadiske soldatene skal bli i Afghanistan, men overlate kampoppgavene til et annet Nato-land. Bare 17 prosent ønsker at Canada fortsetter med kampoppgavene mot Taliban.

Virksomme ord

I rapporten fra Strategic Counsel gis regjeringen råd om hvilke ord og uttrykk den bør bruke og hvilke den bør unngå. Det heter ifølge Le Soleil for eksempel at regjeringens talspersoner bør unngå å bruke ordene «frihet» og «demokrati» i samme setning. Tanken er at man skal unngå å framstå som om man har lånt uttrykk fra taler om «krigen mot terror» hentet fra amerikanske myndigheter.

Videre forslår rapporten at man bør unngå uttrykk med en negativ klang, som «kamp mot terrorisme» eller «beskytte kanadierne». Det bør heller ikke vises for mye til terrorangrepet mot USA 11. september 2001, fordi referansen er ladet av negative minner.

Ord som derimot bør brukes, er ord som «gjenoppbygging», «stabilitet», «sikkerhet», «menneskeretter», «fredsoppdrag», «internasjonale partnere» og «de væpnede styrkenes profesjonalitet». Soldatene bør ifølge Strategic Counsel beskrives som en gruppe profesjonelle som kan gjennomføre komplekse oppdrag. Videre må det gjentas at de kanadiske soldatene er blant «de beste», slår instituttet fast.

Forfatterne av rapporten oppfatter at oppdraget i Afghanistan blir misforstått av mange kanadiere. Media anses i denne sammenhengen som et nødvendig onde, og rapporten navngir flere journalister som eventuelt kan brukes for å få fram et annet bilde. I tillegg navngis forskere og andre det anbefales at det gjennomføres seminarer og debatter med.

Rapporten konstaterer at militæroppdraget ikke vekker særlig stor entusiasme, heller ikke hos de som støtter deltakelse i krigen. Strategic Counsel slår fast at en stor andel av kritikerne ikke kan overbevises, men at man bør rette seg inn mot en gruppe som er mot krigen, men som ifølge rapportens forfattere kan endre syn.

Overfor disse anbefales regjeringen å legge vekt på «eksempler på realiserte framskritt». Blant annet foreslås det å legge vekt på «kvinnene og barna».