I begynnelsen av april holder Nato et toppmøte i Romanias hovedstad Bucuresti, der alliansens krigføring i Afghanistan og medlemslandenes styrkebidrag vil være hovedtemaet.

Medlemslandene samles i det som beskrives som et avgjørende øyeblikk for krigen i Afghanistan: Den vestligstøttede regjeringen i Kabul står fortsatt svakt, og det Taliban-ledete opprøret i landet har blitt stadig forsterket de siste årene.

Ifølge FN-utsending Tom Koenigs gikk antall selvmordsbomber opp med 50 prosent i fjor sammenlignet med året før, mens antall veibomber steg med 30 prosent.

Trykket mot hovedstaden Kabul øker, og selvmordsangrepet mot Serena Hotel tidligere denne uka antas å være bare den første i en rekke av lignende angrep som er planlagt i år.

Sender soldater

I et forsøk på å imøtekomme den ventede våroffensiven fra Taliban og andre opprørere ba USAs forsvarsminister Robert Gates før jul om at Nato-landene nå trapper opp sine styrkebidrag i Afghanistan.

Gates ville at USAs allierte skulle stille til rådighet ytterligere tre infanteribataljoner (til sammen rundt 3000 soldater), 3500 i militært opplæringspersonell, samt 16 helikoptre for å styrke den Nato-ledede styrken Isaf i Afghanistan.

- Jeg er ikke villig til å la Nato slippe unna i Afghanistan på dette tidspunktet, forsikret Gates overfor Kongressen i desember.

Så langt har han imidlertid blitt skuffet. For å øke trykket på nølerne blant Nato-landene foran Bucuresti-toppmøtet har amerikanerne dermed kunngjort at de vil sende 3200 marineinfanterister til Afghanistan, i tillegg til de rundt 26.000 soldatene USA har i landet i dag.

Rundt 2200 vil bli sendt til Helmand-provinsen i Sør-Afghanistan - et av Talibans kjerneområder og den afghanske opiumproduksjonens hjerte - for å bistå de britiske styrkene i provinsen. Tusen soldater vil inngå i amerikanernes Operation Enduring Freedom, som driver såkalt terroristjakt sørøst i Afghanistan.

Presset øker

Gates understreker at opptrappingen, som blir gjennomført i april, er midlertidig og at Washington forventer at Nato-landene følger opp.

I en uttalelse fra Pentagon om det økte styrkebidraget heter det at «USA gjør sitt» for å sikre at Isaf har «de nødvendige styrkene» til å sørge for at «de hardt tilkjempede framskrittene» de siste seks årene skal gjøres «uomstøtelige».

Videre slår Pentagon fast at USA «vil jobbe intenst med allierte og partnere for å sørge for at alle utestående Isaf-krav blir innfridd», slik at «behovet for framtidige ekstraordinære utvidelser fra USA eller enhver alliert og partner blir minimalisert».

Ifølge en talskvinne for Nato håper generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer at USAs opptrapping vil «bli fulgt opp med styrkeutvidelse fra andre land» i alliansen.

Stadig mer omstridt

Dermed er det stor spenning knyttet til hva toppmøtet i Bucuresti vil bringe av forpliktelser fra Nato-landene.

Alliansens medlemmer vil møtes samtidig som krigen i Afghanistan blir mer og mer omstridt i en rekke av de sentrale Isaf-landene. Natos blodige offensiv mot Taliban-ledede opprørere i Sør-Afghanistan og påfølgende kamper har medført stor slitasje spesielt på Canada og Nederland, som henholdsvis opererer i de svært urolige provinsene Kandahar og Uruzgan. Krigsdeltakelsen blir stadig mindre populær blant kanadierne og nederlenderne, og myndighetene ønsker forsterkninger og avløsning av andre land.

Britene er på sin side ventet å øke antall soldater i Helmand-provinsen ettersom de har trappet ned sitt bidrag til okkupasjonen av Irak.

Land som Tyskland og Italia - som etter USA og Storbritannia har flest soldater i Afghanistan - står henholdsvis i nord og vest og har satt begrensninger på hva slags operasjoner deres styrker kan delta i. Kampene mot opprørerne i sør ligger fortsatt utenfor mandatet de har hjemmefra. Både i Tyskland og Italia møter myndighetene stor motstand mot deltakelsen i Afghanistan-krigen.

Trosser motstand

Polen har imidlertid kunngjort at deres Isaf-styrke på 1140 soldater vil økes med 400 og åtte helikoptre, til tross for at 80 prosent av polakkene er mot at landet er involvert i krigen.

Samtidig vil Frankrikes president Nicolas Sarkozy sende Mirage-fly fra Tadsjikistan til en Nato-base i Sør-Afghanistan, samt 150 militære eksperter til sør for første gang for å drive opplæring av afghanske soldater.

Tyskland sender 250 soldater til Mazar-i-Sharif i Nord-Afghanistan for å erstatte en norsk tropp som reiser fra basen til sommeren. Norge vil samtidig trappe opp sin tilstedeværelse i byen Meymaneh, også i Nord-Afghanistan.