Klassekampen skrev i går at Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen går mot at EUs datalagringsdirektiv blir innført i Norge. Han får nå følge av politikere fra et flertall av partiene på Stortinget.

- Direktivet er personvernfiendtlig, markedsfiendtlig og helt unødvendig, sier nestleder i Venstre Trine Skei Grande til Klassekampen.

- Dette er en for stor inngripen i folks mest private ting, som telefonsamtaler, SMSer og hva man gjør på nettet. Venstre er klart mot direktivet.

Sentrumskollega Bjørg Tørresdal, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for KrF, er også skeptisk.

- Vi har ikke behandlet dette i partiet ennå, men jeg er veldig skeptisk, fordi det for meg minner om overvåking. Ingen ønsker et samfunn der privatlivet overvåkes, ikke minst ut fra faren for misbruk.

Demokratiproblem

Direktivet innebærer at teleoperatører og internettleverandører blir pålagt å lagre informasjon om hvem man er i kontakt med via telefon, SMS og epost, hvor man er på tidspunktet og når kontakten finner sted. SVs nestleder Audun Lysbakken mener direktivet er en del av utviklingen mot et overvåkingssamfunn.

- En plikt til å lagre oversikt over hvem folk kommuniserer med er uforenlig med noen helt elementære verdier og prinsipper om enkeltmenneskers rett til privatliv. Det er helt grunnleggende i det å være et demokratisk samfunn, sier han til Klassekampen.

- Hele summen av opplysninger som lagres om oss vil føre til at terskelen for å bruke opplysningene stadig senkes. Det er naivt å tro at dette ikke vil bli misbrukt.

Lysbakken presiserer at partiet ikke har behandlet direktivet ennå, men han regner ikke med at spørsmålet er kontroversielt i SV.

Også Irene Johansen, som sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen for Ap mener direktivet går for langt.

- Jeg føler ubehag over at det er noen som til enhver tid skal vite hvem jeg kommuniserer med. Fokuset på terrortrusselen har gått for langt, sier hun.

Tillit til systemet

Høyres Stortingsgruppe skal diskutere saken på onsdag, og ingen i partigruppa ønsker å kommentere direktivet i forkant av debatten internt. Den eneste Klassekampen var i kontakt med som helt klart er positiv til direktivet er Frps justispolitiske talsperson Jan Arild Ellingsen.

- For meg handler det om å ha tillit til systemet. Det skal være klare regler og rammer rundt lagring. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved ikke å ha et slikt regelverk, sier han til Klassekampen.

Han mener det lar seg gjøre å lage et system som hindrer misbruk.

- Jeg er klar over at det kan finnes utro tjenere overalt, men jeg tror dette lar seg gjøre på en måte som gjør at vi kan få et godt system.

- Georg Apenes i Datatilsynet kaller dette å «konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem». Hva sier du til det?

- Apenes har en rolle å spille, og gjør det fortreffelig. Men la oss si at én til to prosent av informasjonen viser seg å være relevant og nyttig. Så lenge informasjonen ikke misbrukes, mener jeg dette er fornuftig.

Lang behandling

Direktivet ligger nå til behandling hos Samferdselsdepartementet. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal lage en rapport med vurdering av direktivet. Deretter vil saken bli sendt på høring. Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) i departementet lover en omfattende debatt.

- Regjeringen har ikke konkludert med hva vi mener om direktivet. Vi følger behandlingsprosedyren, og har tenkt å ha en brei og lang høring, sier han til Klassekampen.