Mandag 14. januar 2008
- Misforstått biografi-kritikk
Frode Grytten omtaler biografisjangeren som «Se og Hør for intellektuelle». - Grytten misforstår sin egen samtid, hevder Hans Fredrik Dahl.

At Frode Grytten ikke er spesielt glad i forfatterbiografier, er gammelt nytt for Klassekampens lesere. Da forfatteren i fjor høst ble bedt om å kommentere avsløringene i Bernt Rougthvedts nye biografi om Sven Elvestad, svarte han slik: «Eg er mot biografiar, det er Se og Hør for intellektuelle.»


Lørdag ettermiddag utdypet Grytten dette poenget i et foredrag ved Litteraturhuset i Oslo. Det godt besøkte arrangementet er allerede hyllet av Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås som «en forrykende og formfullendt gjenreising av Foredraget med stor F».


- Hva er det egentlig vi har fått ut av de senere års mye omtale biografier, spurte Grytten innledningsvis, og bød selv på svaret:


- Jo, Hamsun steriliserte seg, Trond Kirkvaag ble dengt av faren, Prøysen var homo, Jan Werner var litt homo, Sven Elvestad var pedo, Olav H. Hauge var litt psyko, Halldis Moren var utro, Einar Førde var enda mer utro. Jo da - det er den tabloide versjonen. Men er det ikke der biografiene uunngåelig havner? I det tabloide? Er det ikke mange av dem helst vil havne? Hva er en biografi uten en tabloid avsløring?


Uunngåelig


Medieprofessor Hans Fredrik Dahl, som analyserte et knippe av fjorårets biografier i forrige nummer av tidsskriftet Prosa, mener Grytten er på villspor.


- Grytten misforstår sin egen samtid. De siste 100 årene har vi fått et stadig sterkere behov for detaljkunnskap om offentlige personers privatliv. Dette henger sammen med individualismens plass i Vestens tenkemåte, og er en utvikling som vanskelig kan reverseres, uttaler Dahl til Klassekampen.


- Jeg har for så vidt forståelse for at noen kan ønske seg tilbake til viktoriansk tid. Det Grytten kaller et «kikkerelement» er imidlertid ikke et særnorsk fenomen, men et ledd i en bred internasjonal bevegelse. Opplysninger om privatliv er uunngåelig i den biografiske litteraturen, og sjangeren er i dag mer populær enn noensinne.


Dahl viser til Nigel Hamiltons «Biography. A Brief History», som utkom i fjor vinter. Amerikaneren Hamilton har selv skrevet biografier om blant andre John F. Kennedy og Bill Clinton, og gir i denne boka et oversyn over biografiens historie fra antikken til våre dager. En sentral tese er at sjangerens voldsomme utbredelse i det 20. århundre henger sammen med psykoanalysens gjennombrudd.


Hamilton hevder at Sigmund Freuds medisinske livshistorier - hvor han dissekerer gåtefulle pasienter som «Dora», «Rottemannen» og «Ulvemannen» - må regnes som forløpere for den moderne biografien. Michael Holyrod brøt nytt land med sitt tobindsverk om Lytton Strachey fra 1967-68, hvor han åpent tematiserte hovedpersonens homoseksualitet. Etter dette har seksuelle detaljer vært en fullt ut akseptert ingrediens i biografilitteraturen.


Viktige detaljer


- Når Sigrun Slapgard spekulerer i om Sigrid Undset hadde et «uekte» barn som døde før det kunne adopteres bort, går hun lenger enn tidligere biografer. Men i dag ville det føles merkverdig om Slapgard ikke tok med slike opplysninger, sier Dahl.


- Eller la meg bruke et annet eksempel: Hamsuns sterilitet. Selvsagt kan slike opplysninger forstyrre vår lesning av forfatterskapet. Men det er utenkelig at en biograf ikke skulle nevne slike enkeltheter, når de først er gravd fram. Tross alt lever og tenker vi ut fra den presumpsjon at sex er noe av det som konstituerer oss som mennesker.


- Grytten hevder at alle skriveriene om Hamsuns privatliv gjør at han «ikke greier å lese ham». Er ikke dét en reell trussel?


- Jeg respekterer Gryttens synspunkt. Vi må lytte til hans bekjennelse. Men hvilke utenomlitterære elementer som «forstyrrer» vår lesning av verket, er et uhyre komplisert spørsmål. Her kan man peke på langt flere faktorer enn bare forfatterbiografien. Dessuten vil en saklig, kildefundert biografi i de fleste tilfeller være å foretrekke framfor løse antakelser. Det er et faktum at det allerede svever mange rykter om levende og avdøde forfatteres privatliv, sier Dahl.


To diskusjoner


Ifølge Frode Grytten finnes det knapt noen som fortsatt har en «reell interesse for teksten i seg selv». Biografisjangerens enorme utbredelse går hånd i hånd med «skjønnlitteraturens kollaps som troverdig framstilling av mennesket».


- Vi har mistet troen på forfatteren som historieforteller. I stedet har vi startet jakten på forfatteren bak teksten, noe som fører til at vi i dag vet like mye om Anne B. Ragdes drikkevaner som vi vet om forfatterskapet hennes; vi vet like mye om parketten i Unni Lindells drømmehus som vi vet om karakterene hennes, sa Grytten til de frammøtte på Litteraturhuset.


Hans Fredrik Dahl påpeker at slike innvendinger er blitt reist gjentatte ganger opp gjennom historien, ikke minst av den litteraturvitenskapelige retningen som kalles «New Criticism». Men til tross for nykritikkens stadige insistering på kontekstløs «nærlesning», har biografisjangeren overlevd.


- Litteraturvitenskapens leseteorier vil bestandig gå i bølgebevegelser, fra nærlesning til forfatterfortrolkninger og tilbake igjen. Men dette er to forskjellige diskusjoner. Drakampen om nykritikk og historisme følger sine egne parametere, og må forstås uavhengig av forflytningen av skillet mellom det private og det offentlige, sier Dahl.


- Vi kan absolutt tenke oss en kombinasjon av tendenser: At vi på den ene siden serveres overdådige detaljer fra forfatterens privatliv, samtidig som litteraturviterne gjør grensesprengende oppdagelser med utgangspunkt i en lesemåte som skiller skarpt mellom liv og verk.


Boreplattform?


En rød tråd i Gryttens foredrag var en uttalelse Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen skal ha kommet med under Dikterdagene i Lom i 2001. Kolloen sammenliknet biografens arbeid med det å etablere en oljeplattform over det biograferte objektet, for deretter å «pumpe opp informasjon, pumpe opp et liv, pumpe opp alt som finnes i et dikterliv» - i dette tilfellet livet til Knut Hamsun.


- Foredraget fikk meg til å kaldsvette den gangen, slik det fortsatt får meg til å kaldsvette, sa Grytten.


- Det ultimate marerittet er selvsagt at det er helt tomt der nede. At alt som kommer opp igjen til Sletten Kolloen, er svart, stinkende, kjedelig boreslam. Du er avslørt du er tatt på fersk gjerning: Du er ikke verdig en biografi.


Kolloen selv har bare én ting å si til kollegaens harselas:


- Jeg tror det interesserer både norske biografer og det norske lesende publikum omtrent midt i ræva hva Frode Grytten har å si om biografien som sjanger.

Artikkelen er oppdatert: 14. januar 2008 kl. 17.24
Onsdag 26. september 2018
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk