- Oppbyggingen av en nasjonal kunnskapsbasert industri er i klar opposisjon til markedsliberalismen. Den sterke troen på konkurranseutsetting og privatisering er tilpasset en annen tid enn vår. Ideologien har ført med seg en kortsiktighet i tankegangen som er svært skadelig. I enkelte private bedrifter opererer man med kvartalsregnskaper. Staten har økonomiske muskler til å jobbe mye mer langsiktig. Såkornfondene er et riktig grep, men må forbedres. Et viktig prinsipp er at prosjektene blir valgt ut fra hvor gode de er, ikke fra sin geografiske plassering.

- Nei. Det foregår mye spennende i distriktene. Poenget er at man må satse på nøkkelsektorer. Vi må satse målrettet og følge opp dette med økte investeringer i forskning, utdanning og innovasjon. Geografien er mindre viktig enn tidligere. Norge har et kjempemessig konkurransefortinn ved at vi er et lite og homogent land. Klarer vi å effektivisere offentlig sektor ytterligere, vil det offentlige bli en viktig drivkraft i fornyelsen av norsk næringsliv. Vi må fortsette med omorganisering, omskolering og videreutdanning og skape en fornuftig arbeidsdeling som ivaretar desentraliserte strukturer.

- Dette er vel ikke bare søt musikk i LO og venstresidas ører?$>

- Poenget er at norske politikere må ta paradigmeskiftet på alvor. Her må venstresida være aktive i diskusjonen. SV er dessverre for fastlåst i den gamle måten å tenke organisering på, men jeg har hatt konstruktive møter med Jan Davidsen og Turid Lilleheie. Jeg har også en fin dialog med både Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

(Se også side 14-15 i dagens avis.) @sitat:«Det er ikke tilfeldig at de fire største selskapene på Oslo Børs er delvis statseide»

- Norge har ikke hatt noen næringslivspolitikk å snakke om på flere år! Nå er muligheten til stede for å tenke nytt.

Det sier en engasjert Per Morten Vigtel, sekretariatsleder for Norsk Investorforum og kjent som en av Norges mest effektive lobbyister. Vigtel mener en ny sentrum-venstreregjering må tørre å tenke i nye baner; hevet over industrisamfunnets paradigmatiske tankesett og sannheter. Ifølge Vigtel befinner vi oss i globaliseringens og kunnskapsteknologiens tidsalder, noe som krever helt nye måter å tenke innovasjon og næringspolitikk på.

Vigtel mener både høyre- og venstresida henger igjen i indistrisamfunnents hierarkiske modeller. Han ikke redd for å ty til historien for å peke på ambisjonsnivået for en ny regjering.

- Rollefordelingen mellom staten og private vil være annerledes i kunnskapssamfunnet enn i industrisamfunnet. På den ene siden innebærer globaliseringen av økonomien at markedet spiller en langt større rolle. På den andre siden fører de økte krav til kunnskap og kompetanse i næringslivet til at staten på en del områder må spille en langt mer aktiv rolle.

Statens rolle
Et virkemiddel er ifølge Vigtel å få statens eierskap i bedriftene ut av Næringsdepartementet. Vigtel ønsker å videreutvikle fondstankegangen etter modell fra det statlige fondet Argentum og gode, gamle Folketrygdfondet.

- Fondene er uavhengige og drives etter forretningsmessige prinsipper. Men innenfor politikernes gitte rammer. Høyresida har alltid hevdet at politikerne ikke kan drive forretning, men ved å bruke denne modellen, slipper man unna den innvendingen. Forskjellen mellom privat og stat blir mindre og ikke veldig avgjørende.

Historien, sa vi. Vigtel mener det er avgjørende å begrunne hvorfor$> en sterk stat er viktig. - Jeg mener staten bør inn på viktige kommandoplasser og slik sikre vitale nasjonale interesser i samarbeid med private. Det er ikke tilfeldig at de fire største selskapene på Oslo Børs er delvis statseide. De store private selskapene selges ut. Jeg er per se$> ikke imot utenlandsk eierskap, men staten må tenke strategisk og langsiktig. Tenk på Norsk Hydro i 1905. Den elektrometallurgiske industrien som ble sikret på nasjonale hender gjennom konsesjonslovene var strategisk svært viktig for Norge. Det samme gjaldt offshoresatsningen på 1970-tallet, der politikerne besluttet å bygge opp en norsk offshorevirksomhet. Vi må lære av pionerene.

- Men i dag har vi ikke de samme mulighetene til å gjøre slike grep siden vi er forpliktet av et helt annerledes internasjonalt regelverk?$> - Det er riktig. Men det betyr ikke at staten ikke kan spille en aktiv rolle i næringsutviklingen i samarbeid med private. Jeg mener den statlige kapitalstyrken er det viktigste konkurransefortrinnet Norge har i dag. Politikerne kan si: Vi ønsker å bygge en kunnskapsbasert industri i Norge. Dette er selvsagt svært kostnadskrevende og gir ikke større økonomisk lønnsomhet på kort sikt. Det må en samfunnsmessig tenkning til. To ting gjelder i den globale økonomien: Kapitalvolum og kompetanse. Her må politikerne tenke strategisk, insisterer Vigtel. Farvel til NPMVigtel er kritisk til Morten A. Meyers «moderne» og markedsliberalistiske New Public management-tankegang. - Oppbyggingen av en nasjonal kunnskapsbasert industri er i klar opposisjon til markedsliberalismen. Den sterke troen på konkurranseutsetting og privatisering er tilpasset en annen tid enn vår. Ideologien har ført med seg en kortsiktighet i tankegangen som er svært skadelig. I enkelte private bedrifter opererer man med kvartalsregnskaper. Staten har økonomiske muskler til å jobbe mye mer langsiktig. Såkornfondene er et riktig grep, men må forbedres. Et viktig prinsipp er at prosjektene blir valgt ut fra hvor gode de er, ikke fra sin geografiske plassering. - Oslo, ikke Finnmark, med andre ord?$>

- Nei. Det foregår mye spennende i distriktene. Poenget er at man må satse på nøkkelsektorer. Vi må satse målrettet og følge opp dette med økte investeringer i forskning, utdanning og innovasjon. Geografien er mindre viktig enn tidligere. Norge har et kjempemessig konkurransefortinn ved at vi er et lite og homogent land. Klarer vi å effektivisere offentlig sektor ytterligere, vil det offentlige bli en viktig drivkraft i fornyelsen av norsk næringsliv. Vi må fortsette med omorganisering, omskolering og videreutdanning og skape en fornuftig arbeidsdeling som ivaretar desentraliserte strukturer.

- Dette er vel ikke bare søt musikk i LO og venstresidas ører?$>- Poenget er at norske politikere må ta paradigmeskiftet på alvor. Her må venstresida være aktive i diskusjonen. SV er dessverre for fastlåst i den gamle måten å tenke organisering på, men jeg har hatt konstruktive møter med Jan Davidsen og Turid Lilleheie. Jeg har også en fin dialog med både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. (Se også side 14-15 i dagens avis.) @sitat:«Det er ikke tilfeldig at de fire største selskapene på Oslo Børs er delvis statseide»per morten vigtel«SV er dessverre for fastlåst i den gamle måten å tenke organisering på»per morten vigtel@