En mann i 40-årene bøyer seg ned og stikker hodet inn i en trakt som står ut av veggen. Når han kommer ut noen minutter senere ser han lettere omtåket ut.

- Hvordan var det? spør jeg.

- Helt vilt, svarer han.

Vi ler.

L'Enfer

Om du spør franskmenn hvorvidt de tror på helvete, vil de aller fleste svare nei. Men helvete finnes, i hjertet av den verdslige republikken, i selveste nasjonalbiblioteket, som nå har åpnet portene inn til helvete for offentligheten.

Mannen jeg møter på det franske nasjonalbiblioteket i Paris har nettopp fått opplest et utdrag av en erotisk roman fra 1700-tallet. Opplesningen er del av en utstilling av verker fra bibliotekets mest myteomspunnede avdeling: «l'Enfer» (helvete).

«For det store samtidspublikumet framstår 'l'Enfer de la Bibliothèque' som en legende, en fantasi, som sentrum for det forbudte […] Men avstanden er stor mellom myten og realiteten,» heter det i bibliotekets presentasjon av en utstilling som har vakt stor oppmerksomhet i Frankrike. Nasjonalbiblioteket har som mål med utstillingen å avsløre intet mindre enn «sannheten om helvete».

Forbudt avdeling

L'Enfer er kort sagt en forbudt avdeling av biblioteket, som fram til nå bare har blitt åpent for utvalgte forskere. Avdelingen ble opprettet i 1830, og skal ha fått navnet l'Enfer en gang i 1840-årene. Hit har man sendt erotisk og pornografisk materiale som har blitt ansett som støtende for allmennheten, som ødeleggende for samfunnsmoralen.

Det franske nasjonalbiblioteket er ikke alene om å ha en slik «forbudt avdeling», men nettopp denne regnes for å ha en av verdens største samlinger av erotisk og pornografisk materiale.

Samlingen består av flere enn 1700 bøker i tillegg til et enormt antall pamfletter, bilder, filmer og annet. Mer enn 350 bøker og trykk er utstilt som en del av utstillingen som åpnet denne måneden og vil være åpen for publikum fram til begynnelsen av mars. Før revolusjonen i 1789 var dagens nasjonalbibliotek det royale biblioteket, og mens den forbudte avdelingen ble etablert først etter revolusjonen, ble selve samlingen startet av royale bibliotekarer allerede på midten av 1700-tallet.

Fra Sade til Baudelaire

Hva består så denne myteomspunnede samlingen av? Vel, litt av hvert. Ifølge biblioteket selv er det ikke foretatt noen form for sensur foran utstillingen, den skal bestå av et representativt utvalg fra samlingen.

I utstillingen kan du altså få opplest pornografisk litteratur fra både 1700- og 1800-tallet, deriblant romaner som «Therese Philosophe» fra 1748, som ble en bestselger i sin tid. Du kan lene deg tilbake og følge stumpornofilmer i svarthvitt eller lese håndskrevne manuser fra aristokraten, filosofen og forfatteren Marquis de Sade, som med sine voldelige romaner fikk ordet sadisme oppkalt etter seg. Utstillingen omfatter ukjente forfattere, og tekster av berømte forfattere og filosofer som Charles Baudelaire og George Bataille, samt en rekke pornografiske tegninger blant annet fra Japan. Den omfatter også en egen britisk avdeling.

Det meste av samlingen består av litteratur og bilder fra og med midten av 1600-tallet til slutten av 1900-tallet, men innholdet strekker seg også langt inn på 1900-tallet. I utstillingen kan du blant annet sjekke ut Dominique Aurys sadomasochistiske klassiker Historien om O, som hun skrev under pseudonymet Pauline Réage etter at hennes elsker Jean Paulhan, som selv beundret Marquis de Sade, hadde hevdet at kvinner ikke kunne skrive erotiske romaner. Boka ble publisert i juni 1954.

Opplysningstiden

At samlingen strekker seg over en lang tidsperiode gjør at man gjennom utstillingen kan følge utviklingen innen erotisk og pornografisk litteratur fra midten av 1600-tallet, til den libertanske romanen ekspanderte på 1800-tallet.

Den franske litteraturviteren Mathilde Levitte, som har studert erotisk litteratur på 1700-tallet, påpeker overfor Klassekampen at denne litteraturen eksisterte også under opplysningstida, da den også opplevde et oppsving.

- På denne tiden er ikke seksualiteten bare et moralsk, men også et politisk, økonomisk og sosialt spørsmål, påpeker Levitte. Hun viser videre til at «litterære og seksuelle eksperimenter» ble samlet i libertinernes romaner på denne tiden, og at de med utgangspunkt i opplysningstanken hentet sitt særpreg fra en «sammenheng mellom seksualiteten og filosofiske diskurser».

- Understøttet av en materialistisk filosofi avvises skillet mellom kropp og sjel, mennesket gis en ny enhet der fornuften har forrang og kjødets lyster rehabiliteres, påpeker Levitte og viser til at også datidens seder og moral skulle utfordres.

Marie Antoinette

Den libertinske romanen på 1700-tallet kan ikke reduseres til en mekanisk presentasjon av kropper i bevegelse, hevder Levitte.

Ifølge den franske litteraturviteren kan man med andre ord lese mer ut av studiene av den erotiske og pornografiske litteraturen på denne tiden enn bare det rent seksuelle. Disse romanene vekslet ifølge Levitte «mellom seksuelle beskrivelser og filosofiske diskusjoner», og beskriver slik sett noen av «de mest sentrale debattene på denne tiden».

Tidvis ble pornoen også brukt eksplisitt politisk, som i tiden rundt den franske revolusjonen da det ble skrevet politiske pamfletter rettet mot Marie Antoinettes påståtte seksuelle appetitt.

Croix-Rouge

Utstillingen «L'Enfer de la Bibliothèque, Eros au secret» er åpen fram til 2. mars. Det er innført en aldersgrense på 16 år. Om du er under 16 år og likevel ønsker å få et glimt av helvete, kan du sette deg på metrolinje nummer ti.

Mellom stasjonene Sèvres Babylone og Mabillon kan du i forbindelse med utstillingen nemlig få et glimt av enkelte reproduksjoner av pornobilder fra 1800-tallet, i det du kjører forbi den nedlagte metrostasjonen Croix-Rouge.