Motivet Madonna og barnet hører julen til. Men nå skal vi glemme Jesus et øyeblikk og heller tenke på Madonna og hennes bryst - eller på pupper i sin alminnelighet.

Hvorfor finnes det så få akademiske funderinger over brystet, når kvinnebrystet som fenomen er knyttet til så mange ambivalente holdninger og representasjoner - fra glorete pornografi til myten om den uskyldsrene og hellige moderskikkelsen?

Birgitta Haga Gripsrud forundret seg først, og bestemte seg sÃ¥ for Ã¥ gjøre noe med saken. NÃ¥ har hun skrevet doktorgradsavhandlingen «Spectacular breasts: Mapping our historical and contemporary cultural fascination with the breast» (2007), ved universitetet i Leeds. Her har hun forsøkt Ã¥ avkle noe av mystikken rundt fascinasjonen for de kvinnelige attributtene.

- Jeg ville undersøke de skiftende betydningene kvinnebrystet er gitt i vår kulturhistorie og hvordan brystet og andre synlige bevis på det feminine har vært forsøkt disiplinert på ulike måter, forklarer Haga Gripsrud.

- Brystet er tabubelagt, og dette avslører brystets potensielle kraft som ulike strømninger alltid har forsøkt å undergrave, mener hun.

Godt og ondt

Vi må tilbake til førkristen tid for å finne et uttrykk som gir rom til brystets potensielle kraft.

- Brystets evne til Ã¥ gi næring til barnet var lenge den dominante betydningen til kvinnebrystet i Vesten. Dualismen i «livets drama», kampen mellom liv og død, var knyttet til kvinnekroppen, som fremstod som bÃ¥de reproduktiv og destruktiv, sier Haga Gripsrud og forteller om et mangfold av ulike yppige, kraftige gudinnefigurer, som den østerrikske Venus fra Willendorf (cirka 20.000 til 18.000 f. Kr).

Med kristendommens inntog forsvant så dødsdimensjonen knyttet til moderskikkelsen og representasjonene av brystet ble knyttet til den uskyldsrene madonnaen, hvis ene funksjon var å gi Jesus liv.

- Kristendommen har én Gud og én Guds sønn, Jesus. Slik ble også Jesu mor, Jomfru Maria, redusert til én dimensjon, godhet. Dualismen mellom godt og ondt forsvant altså i sønnens fantasi om den gode mor, som har blitt det dominerende motiv i vår kultur.

Brystet og lykken

Brystet er livgivende. De fleste av oss begynner livet som brystsugende. Haga Gripsrud utfordrer Freuds tanker om kastrasjonsangstens opprinnelse, og ved hjelp fra annen psykoanalytisk teori har hun funnet belegg for å hevde at minnet om nettopp denne brystrelaterte idealtilstanden, brystsugingen, er en essensiell bidragsyter til menneskets grunnleggende emosjonelle og eksistensielle streben mot lykke og kjærlighet.

Feminin er ikke bare en anatomisk betegnelse for en kvinne, men karakteriserer dessuten den nærmest allmenne begynnelsen på livet: å suge et bryst. Denne første erfaringen av en altomsluttende trygghet, selve idealtilstanden, er ifølge Haga Gripsrud grunnlaget for vår senere streben etter lignende relasjoner.

- Brystet utgjør ideen om det fullkomne som aldri kan gjenvinnes. Og nærmest hele poenget med mannes livslange «sug etter bryst» handler om at relasjonen til den gode moren eller brystet blir brutt gjennom ødipus-komplekset: Han mÃ¥ ofre mor for Ã¥ kunne investere i sin maskuline identitet, forteller Haga Gripsrud.

Hun mener dette utgjør guttebarnets første tapserfaring. Kvinner derimot, har jo allerede «mistet» penis og trenger ikke lage et skarpt skille til morsfiguren. Dermed mener forskeren at kvinner kanskje ikke har dette suget etter Ã¥ finne seg en ny mor i samme grad som menn. Haga Gripsrud forsikrer imidlertid at hun ikke vil skrive ut resept pÃ¥ moderskap for Ã¥ oppnÃ¥ full realisering som kvinne, selv om slike tanker har vært aktualisert i psykoanalysen.

- Hvorfor argumenterer du for en feministisk opplivning av den dormende psykoanalysen?

- Psykoanalysen er ikke særlig hipp i dag og mange tror ikke den har relevans lenger. Kapitalismens krav til effektivitet gjenspeiles også her: Man skal fikse alt raskt! Ti trinn til bedre selvtillit og adferdsterapi som kan levere effektivt velges framfor analyse som kan ta flere år.

Hun mener psykoanalysen presenterer oss for selve «teorien om brystet»:

- Her møtes sult og kjærlighet, det danner grunnlaget for selve livet, og har gitt meg en viktig nøkkel for å forstå ammingens fundamentale betydning, både for mor og barn - en betydning som også fremmes ved flaskemating.

Latterlig pupp

- Hvorfor er forskerne så redde for pupper?

- Det er påfallende at det er forsket så lite på bryster når kroppen er så sentral, særlig i feministiske disipliner. Jeg tror det handler om troverdighetsproblematikk som kvinnelig forsker. Man må legge noe av kvinneligheten bort, samtidig som man kanskje frykter å bli oppfattet som reaksjonær, å bli tatt til inntekt for en biologiessensialistisk kjønnsforståelse.

Haga Gripsrud peker på flere undergravende tendenser:

- Å latterliggjøre noe er ofte den beste strategien for å ufarliggjøre det som kan oppfattes truende, bare se på alle euferismene knyttet til brystet! Og i populærkulturen er puppen stort sett enten gjort til et begjærlig objekt for det mannlige blikket eller er fremstilt med komikk eller latterliggjort på ulike vis, noe som kan være et tilbakeslag mot kvinners forsøk på frigjøring.

Det beste instrumentet for å holde puppen i sjakk er selvsagt bhen.

- Myten om feministenes omfattende bh-brenning er sterkt overdrevet, men den kan si noe om hvor opprørende tanken om bryster i fritt fall kan være. Den stive brystvorten er ikke bare selve melkekrana, men uttrykker potensen i den kvinnelige seksualiteten, sier Haga Gripsrud.

Polstret

Hun påpeker at bh-ene i dag kanskje er mer polstret enn noensinne.

- Om man følger med pÃ¥ tv-serien «Motepolitiet», har man lært at korrekt bh er helt essensielt. Pupp utover bh er et kjempetabu.

Ifølge forskeren er dette ulike uttrykk for en kulturell - fallisk - angst for det feminine: det myke og det bløte. En forestilling om at kvinnebryster har en nærmest forurensende virkning i offentligheten. I trÃ¥d med dette er ogsÃ¥ det kvinnelige kroppsidealet i vÃ¥r kultur noe som kan ligne en projisering av den maskuline tanken om «penismisunnelse»: Kvinnekroppen er mangelfull sammenlignet med mannskroppen, og skal helst være som en feminin mann - mannlige attributter som fasthet og muskulær styrke tilstrebes. Samtidig er det nettopp bryster som skiller kvinner fra menn, og det Ã¥ begjære disse blir derfor viktig for Ã¥ manifestere en mannlig heteroseksuell legning.

- Kanskje økningen av silikoninnlegg i en viss forstand kan knyttes til likestillingen: Jo mer lik mannen kvinnen blir, desto større må brystene bli for å markere forskjellen, undrer Haga Gripsrud, og mener at et økende puppefokus går hånd i hånd med økt kapitalisme:

- Puppen er en lett omsettelig vare i en kultur hvor en kvinnes verdi, til tross for en likestillingskamp, i høy grad er bestemt av i hvilken grad en evner å bli sett eller begjært.

- Og konklusjonen?

- Vi må igjen ta tak i den historiske kraften og dualismen i forestillingene om det kvinnelige. Som psykoanalytikeren Melanie Kleins har argumentert: Forutsetningen for å bli harmoniske individer er at vi anerkjenner mor som et reelt og sammensatt vesen, ikke bare som den idealiserte Gode Mor eller Madonna.