I fredsforhandlingene i Annapolis i USA i november forpliktet både Israel og palestinerne seg til å følge opp «Veikartet» fra 2003, der første fase krever at Israel stopper bosettingsaktiviteten, mens palestinerne blir pålagt å forbedre sikkerheten.

Israels planer om en ny bosetning i Atarot-området øst for Jerusalem, som ble lansert rett etter Annapolis-konferansen, ble sett som en provokasjon både av palestinerne og det internasjonale samfunnet.

Da Israel i forrige uke meldte de at de la Atarot-utbyggingen på hylla, kalte USAs utenriksminister Condoleezza Rice dette «et skritt i riktig retning» med tanke på fredsforhandlingene.

750 nye hus

Israel fortsetter likevel utbyggingen, og la for to uker siden ut til anbud mer enn 300 nye boliger i bosettingen Har Homa (Jebel Abu Ghneim) i Øst-Jerusalem. Den israelske fredsorganisasjonen Peace Now meldte i går at Israel har satt av penger til bygging av 750 hus i bosettinger på Vestbredden.

- Vi har funnet ut at statsbudsjettet for 2008 inkluderer 48 millioner shekel (drøye 68 millioner kroner) til byggingen av 250 boliger i Maale Adumim-bosetningen og ytterligere 50 millioner til bygging av 500 hus i Har Homa, sier Yariv Oppenheimer, talsmann for Peace Now, ifølge NTB.

Har Homa ligger i utkanten av Jerusalem, og israelske myndigheter hevder at området kan bygges ut ettersom det ligger innenfor deler av Øst-Jerusalem som ble annektert etter krigen i 1967. Verdenssamfunnet har ikke anerkjent annekteringen, og palestinerne gjør krav på Øst-Jerusalem som hovedstad i en framtidig palestinsk stat.

- Staten Israel okkuperer Vestbredden, tar over land og bruker det som om det var en del av staten Israel, mens det faktisk er okkupert territorium, sier Oppenheimer til Al-Jazeera, og understreker at Peace Now går mot bosettingsplanene ettersom Israel «med tiden vil måtte trekke seg tilbake fra alt som bygges nå».

Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat oppfordrer verdens mest innflytelsesrike land til å presse Israel til å stoppe utvidelsene av bosettingene.

- Israel må velge mellom fortsatt utbygging av bosettinger og forpliktelse til fred, sier Erekat til Al-Jazeera.

Ingen vilje

En av statsminister Ehud Olmerts sentrale rådgivere tror Israel får problemer dersom USA skulle velge å legge press på dem for å oppfylle kravene om frysing av bosettinger, ifølge den israelske avisa Ha'aretz.

- Deres krav overfor Israel vil bare øke, og det er ikke sikkert at vi kan innfri dem slik forholdene er, sier Olmerts rådgiver, og mente at visestatsminister Haim Ramon i sine samtaler med amerikanske tjenestemenn hadde gått «for langt i å love dem ting for å behage dem».

En annen sentral tjenestemann sier til Ha'aretz at han mener at Israel har skapt mange langtrekkende forventninger på den internasjonale arenaen når det gjelder å implementere første fase av Veikartet, men at «dette ikke kommer til å skje».

- Der er ingen politisk evne verken til å evakuere bosettinger eller fryse bygging i bosettingene, sier tjenestemannen, og hevder at problemene bare vil bli større når man i fredsforhandlingene begynner å ta fatt på de såkalte kjernespørsmålene.

- Det finnes detaljerte arkivmapper over Israels posisjon den dagen forhandlingene stoppet i 2001. Hva vil skje den når de for eksempel åpner Jerusalem-mappa? De vil oppdage at Israels posisjon i Taba er lysår vekk fra Israels åpningsposisjon i dag, sier han.

I Taba-forhandlingene i 2000 tilbød Israels statsminister Ehud Barak palestinerne Gaza og 90 prosent av Vestbredden, inkludert noen forsteder til Øst-Jerusalem. Den palestinske presidenten Yassir Arafat avviste tilbudet, og krevde Jerusalems gamleby, med de hellige stedene, og full rett for palestinske flyktninger til å vende tilbake til sine hjemsteder. I desember la USAs daværende president Bill Clinton fram sitt forslag til fredsplan: «En palestinsk stat bestående av Gaza og 94 til 96 prosent av Vestbredden, samt israelsk land tilsvarende en til tre prosent av Vestbredden. En korridor mellom Gaza og Vestbredden. Palestinsk suverenitet over den islamske helligdommen Haram al-Sharif (Tempelhøyden). Israelerne beholder suvereniteten over Klage-muren.»

Forhandlingene brøt sammen i januar 2001.