Eliter
- Dagbladets kommentator John Olav Egeland har reist en viktig debatt om faren for at det norske fellesskapet slår sprekker. Han mener det har skjedd en kulturell maktforskyvning, der «den godt utdannede, urbane middelklassen har skaffet seg et kulturelt hegemoni som utfordrer andre grupper og som skaper motstand». Ifølge Egeland finnes det en tendens til elitisme med en antifolkelig profil, der brede samfunnslags meninger oppfattes som reaksjonær populisme. For å beskrive dette fenomenet, bruker han et begrep som leder i den norske Makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, tidligere har lansert: Tilbakekomsten av et aristokratisk samfunnssyn.
- Som eksempler på den økende avstanden, nevner Egeland norsk deltakelse i Afghanistan-krigen (som har full oppslutning i Stortinget, mens halvparten av folket vil sende soldatene hjem), holdningen til Frp og rovdyrpolitikken. Egelands advarsel er betimelig, selv om vi kanskje savner en grundigere drøfting av hvilken rolle Dagbladet selv spiller i denne «kulturkampen». Det er liten tvil om at markedsliberalisering (makten overføres fra politikken til markedet) og en rettighetsorientert politikk (makten overføres fra politikken til byråkrati og juss) bidrar til å forsterke problemene. De mest ivrige forkjemperne for «rettsliggjøring» begrunner jo også dette med et ønske om «å fri seg» fra massenes dumskap og tilbakeliggenhet. Straffen for denne politikken kan bli mer ubehagelig enn det dens tilhengere ser ut til å forstå. Politikk handler til sjuende og sist om demokratisk oppslutning og folkelig legitimitet, og hvis man i lengden overser det, vil det kunne få uante konsekvenser.
- Slik vi ser det, var den lange valgkampen fram mot stortingsvalget i 2005 et eksempel på at brei folkelig mobilisering fremdeles er mulig. Her ble det tent forhåpninger om at det var mulig å bringe politikken tilbake til befolkningen. Tida som har gått har imidlertid ikke bare vært oppløftende, ettersom viljen til effektiv politisk ledelse - også når en har bred støtte i befolkningen - synes å svikte i møte med dominerende holdninger, meninger og interesser i mektige og toneangivende elitemiljøer.
