I 1988 lanserte den svenske kjønnsforskeren Yvonne Hirdman begrepene «genus» og «genusordning» for å beskrive hvordan kvinner er underordnet menn. Genus betegner den sosiale siden ved kjønnet, heller enn den biologiske. Hirdman fikk stor innflytelse, og har fortsatt å studere kjønn.

I går skrev Klassekampen om interseksjonalitet, et begrep som har fått stadig flere tilhengere blant skandinaviske kjønnsforskere og feminister på 2000-tallet. Begrepet betegner en praksis der man ikke bare forsker på forholdet mellom menn og kvinner, men også tar hensyn til hvordan klasse, etnisitet og seksualitet spiller inn. Kategoriene «mann» og «kvinne» brytes opp i mindre kategorier. Yvonne Hirdman ønsker bølgen velkommen som en viktig påminnelse og et nyttig begrep - men ikke som en erstatning.

- Det kan brukes som i en akademisk kamp mellom grupper, av etnisititetsforskere som synes genus har fått for mye plass, sier Hirdman.

Kan bli ideologisk

I år kom Yvonne Hirdmans bok «Gösta och genusordningen - feministiska betraktelser» ut på Ordfront forlag. «Her er det svært langt til interseksjonaliteten» hevder én anmelder, som mener Hirdman har vært ugenerøs mot feminister som har ønsket å ta inn klasse, seksualitet, og etnisitet inn i den feministiske analysen, for ikke bare å gjøre den til en analyse av hvordan kvinner er underordnet menn.

- Er du kritisk til slike feminister?

- Nei, nei, det er helt feil. Jeg synes interseksjonalitet er bra når det fungerer som en påminnelse om å ikke bare fokusere på kvinner og menn og forholdet mellom dem. Vi vet jo at det er forskjell på kvinner i arbeiderklassen og menn i arbeiderklassen, for eksempel, og at heller ikke etnisiteten er kjønnsløs. Interseksjonalitet er et nyttig begrep. Men jeg har problemer med at det kan brukes ideologisk og ikke vitenskaplig.

Ulike situasjoner

Fafo-forsker May-Len Skilbrei hevdet i gårsdagens Klassekampen at kjønnsforskernes fokus på interseksjonalitet hjelper dem til å gjøre studiene mindre karikerte: «Det å ha en arbeiderbakgrunn ble før sett på nesten som et handicap,» sa hun. Også Yvonne Hirdman tror det kan være en fordel å se på de ulike situasjonene:

- Interseksjonalitet ser på kjønn, etnisitet, klasse eller seksualitet i ulike situasjoner, og det er ok. Det finnes jo situasjoner hvor det kan være en fordel å være en lesbisk svart kvinne, det kan være smaskens i media i dag. Men vi vet at kvinnen er underordnet menn i samfunnet. Så kan man naturligvis påpeke at en hvit overklassekvinne har mer makt enn en innvandrermann.

Men:

- Man må også se på de store mønstrene.

Hierarki

- Synes du at innsikten om at kvinner er underordna menn forsvinner i dag?

- Det finnes en risiko for det, når postmodernismen kom ble de store fortellingene mer eller mindre forbudt - og kvinners underordning er en stor fortelling. Det foregår jo maktkamper også i akademia, hvor man også slåss med begreper og teorier - og det finnes en slags form for feighet i akademia, man vil ikke si det selvfølgelige. Det har kanskje gått litt mote i dette, og kjønnsforskningen har viktige innsikter om hierarki som det er synd å kaste bort.