Dokumentsyke
- Her følger et lite knippe av dokumenter som gjelder for norsk bistandspolitikk: Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid; handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsråds resolusjon om kvinner fred og sikkerhet; handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling; handlingsplan mot menneskehandel; handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid; handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør; handlingsplan om gjeldslette for utvikling; handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken; plan for arbeid mot kjønnslemlestelse og plan for arbeid med funksjonshemming i bistanden.
- De siste åtte årene er det lansert 21 ulike politiske styringsdokumenter for norsk bistand. Alle skal på en eller annen måte være retningsgivende for norsk bistandspolitikk, noe alle forstår er umulig. Siste nummer av Bistandsaktuelt, utgitt av Norad, retter et søkelys på dette fenomenet, som blant annet kritiseres av tidligere Norad-direktør og tidligere norsk ambassadør i Sør-Afrika, Per Ø. Grimstad. Han sier at fokuset bør være på hva landene faktisk trenger. Utviklingsforsker ved Christian Michelsens Institutt, Alf Morten Jerve, mener det kan se ut som retningslinjene for bistandspolitikken endres i takt med skiftende vinder i regjerings- og bistandsapparatet.
- «Bistand er blitt en politisk markeringssak, hvor politikerne er mindre opptatt av hvilken utvikling norsk bistand faktisk bidrar til», sier Per Ø. Grimstad. Mye kan tyde på at dette fenomenet ikke bare gjelder bistandspolitikken, men blir mer og mer utbredt på stadig flere politikkområder. Uten sammenligning for øvrig, kan det se ut som om skolepolitikken, integreringspolitikken og kampen mot prostitusjon og kjønnslemlestelse er tilsvarende områder der nye reformer og handlingsplaner etterfølger hverandre i raskt tempo. Det er uttrykk for en statsforvaltning som snakker over seg i iveren etter å løse verdens problemer, men der antallet handlingsplaner og styringsdokumenter er omvendt proporsjonalt med hvor mye langsiktig arbeid som virkelig gjøres. I det hele tatt er det grunn til å erstatte de gode viljers markeringsiver med god gammeldags realisme og konsekvensetikk.
