USAs president og hans allierte i Washington innkasserte en førjulsseier sent tirsdag kveld, da senatet vedtok å bevilge 370 milliarder kroner til å videreføre krigen i Irak.

Bevilgningen ble godkjent med 70 mot 25 stemmer som en del av en budsjettpakke på til sammen 2300 milliarder kroner, der også overføringer til 14 statlige organer er inkludert.

Gavepakken til president George W. Bush leveres uten betingelser som fastsettelse av en dato for tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene i Irak, slik demokratene har krevd. President Bush hadde i forkant av tirsdagens avstemning som vanlig varslet at han kom til å legge ned veto mot budsjettet dersom det inkluderte slike begrensninger.

Samme dag som senatorene ga Bush grønt lys til å fortsette krigen i Irak, vedtok FNs sikkerhetsråd etter forespørsel fra den USA-støttede irakiske regjeringen at de amerikanskledete styrkene i Irak skulle få sitt mandat forlenget med ytterligere ett år.

Ruster sunnier

Washington mener å se viktige framskritt i Irak, som nedgang i volden og hjemvendte flyktninger, og slår fast at opptrappingen tidligere i år i Bagdad og Anbar-provinsen i vest har fungert. Amerikanerne viser blant annet til at antall amerikanske soldater som har blitt drept i Bagdad har gått ned, mens færre irakiske flyktninger flykter til Syria.

Nedgangen i Bagdad forandrer ikke det faktum at hele 809 amerikanske soldater har blitt drept i Irak siden februar i år, mot 933 i perioden fra 15. desember 2005 til 31. januar 2007.

Strategien som har fått mye av æren for å ha bidratt til at voldsnivået har gått ned i Bagdad og Anbar-provinsen, er at USA-styrkene har opprettet borgerverngrupper bestående av tidligere sunniopprørere, som lokkes med 300 dollar i måneden (rundt 1600 kroner) for å ikke angripe amerikanerne. Ifølge den amerikanske hæren har de til nå betalt over 17 millioner dollar (rundt 94 millioner kroner) for å rekruttere 77.000 sunniopprørere, mens de har som mål å rekruttere ytterligere 10.000.

Det er en svært risikabel strategi, advarer kritikerne: USA-styrkene ruster nå opp irakere som noen uker tidligere detonerte veibomber og skjøt mot amerikanske og irakiske sikkerhetsstyrker. Det er trolig bare et tidsspørsmål før de såkalte borgerverngruppene, velutstyrt og godt finansiert med USA-dollar, snur seg mot amerikanerne igjen.

Da USA i sin tid begynte å ruste opp den irakiske regjeringshæren og politistyrkene, ble det raskt klart at disse var dypt infiltrert av sjiamilits og opprørere som brukte utstyret og opplæringen til egne formål og til å angripe okkupasjonsstyrkene.

Den sjiadominerte regjeringen i Bagdad er også svært lite fornøyd med USAs flørt med sunniopprørerne. Bagdad befinner seg fortsatt i en vedvarende politisk krise, der regjeringen og parlamentet er lammet på grunn av splittelse, ministeravganger og boikott.

Flytter kampene

Når Washington og Bagdad framhever at sikkerheten i den irakiske hovedstaden er bedret og at flyktninger har begynt å vende hjem, viser de også bare en del av bildet: Parallelt med nedgangen i antall angrep i Bagdad har amerikanske styrker registrert en økning i angrep i provinser som Diyala, Saladin og Mosul.

Den tidligere irakiske majoren Ali Khamees mener at opprørerne har flyttet kampene ut av Bagdad og Anbar. Mens hundrevis av opprørere har blitt drept eller tatt til fange av de nye USA-finansierte sunnimilitsene, påpeker Khamees overfor den irakiske journalisten Ali al-Fadhily at «det finnes tusener som aldri vil slutte å kjempe inntil denne okkupasjonen avsluttes».

- Jeg tror motstanden har anvendt en ny strategi for å redusere lidelsene til folket i al-Anbar og flytte til et annet sted for å kjempe, sier han.

En anonym innbygger i byen Ramadi i Anbar-provinsen sier i et intervju med al-Fadhily at «amerikanerne trodde de ville redusere motstanden ved å splitte folket i Irak i sekter og stammer», men at de snarere «synker dypere inn i den skiftende sanden»:

- Kollaboratørene lurer amerikanerne nå, og vil til slutt bruke denne strategien mot dem, sier 32-åringen.

Ufrivillig hjem

Ifølge en ny FN-undersøkelse forklarer de fleste av de spurte hjemvendte irakiske flyktningene at de kom tilbake fordi de enten ikke hadde råd til å være i Syria, eller på grunn av innstramningene i syrisk visumpolitikk. Bare 14 prosent sier at de kom tilbake til Bagdad fordi de hadde hørt at sikkerheten var forbedret.

Fortsatt er 2,2 millioner irakere flyktninger i nabolandene, mens 2,4 millioner er internt fordrevne, ifølge UNHCR. Antall irakere som har måttet forlate sine hjem har blitt firedoblet etter den amerikanske opptrappingen tidligere i år. Samtidig anslår Røde Kors at 60.000 mennesker nå holdes i amerikanske og irakiske fengsler.

Offisiell irakisk statistikk tyder på at fem millioner irakiske barn er foreldreløse, mens en Oxfam-rapport fra juli slo fast at fire millioner irakere hadde behov for umiddelbart nødhjelp.

Dødstallene blant irakere som følge av krigen varierer, fra 78.700 ifølge nettstedet Iraq Body Count til tidsskriftet Lancets anslag på 655.000 høsten 2006 - mens målingsselskapet Opinion Research Business (ORB) i september i år hevdet at over én million irakere har blitt drept siden invasjonen i 2003.