Det er tett og røykfyllt på The Spotted Cat i New Orleans Frenchmen Street en varm fredagskveld i desember. New Orleans Jazz Vipers har inntatt scenen, ledet av saksofonist og sanger Joe Braun.

- Vi var et av de første bandene som kom tilbake for å spille etter stormen, forteller Braun når bandet tar en pause mellom settene.

Bare ett av bandmedlemmene fikk huset sitt ødelagt av Katrina i 2005, resten bodde i områder som ikke ble hardt rammet. Dermed var de raskt på scenen igjen da orkanen hadde stilnet. Langt fra alle var så heldige.

- Rundt 70 prosent av musikerne som var her før Katrina er tilbake i byen. Mange av de andre vil gjerne, men det er mangel på rimelige boliger. Musikerne her har ofte ikke så god råd, sier Jan Ramsey.

Hun har vært redaktør for musikkmagasinet «Off Beat» i New Orleans i 20 år, og er bekymret over forutsetningene for New Orleans musikalske arv etter Katrina.

Mangler hus

Som Klassekampen skrev tidligere i høst er det stor mangel på rimelige boliger i New Orleans, og myndighetene hjelper ikke: De vil rive det som er av offentlige boligtilbud.

- De som ikke har kommet tilbake, kommer likevel til byen for å spille. Men her i New Orleans oppstår musikken i nabolagene, og når mange av musikerne bor i andre byer, er jeg redd de ikke får overført kunnskapen sin til unge her i byen, sier Ramsey.

De fleste scenene for live musikk er åpnet igjen, men det skorter på publikum. Det er færre turister som kommer til byen, og dermed færre å spille for.

- Folk er redde for å komme hit, de tror ikke at byen er trygg å reise til. Men alt er her fremdeles, musikken, historien og arkitekturen. Vi trenger at folk kommer hit, sier hun.

Musikere får hjelp

I det hardt rammede 9th ward ligger et par kvartaler med små hus i slående farger. De små gressplenene foran husene er velholdte, blomsterbedene bugner, og julepynten har begynt å krype fram. Vi er i Musicians Village, en nykommer i en av de hardest rammede delene av New Orleans.

I stua i et knallgrønt lite hus trykker Smokey Johnson på play, og jazzen strømmer ut av høytalerne.

- Det er ingen som spiller sånn lenger, sier trommeslageren, som har rukket å bli 71 år gammel.

Det er han selv som spiller på opptaket. Siden han var 13 har han spilt trommer i New Orleans, og turnert verden med andre musikere fra byen. Nå har han og kona Gwen fått kjøpe et hus i Musicians Village, et boligbyggingsprosjekt i regi av den ideelle organisasjonen Habitat for Humanity.

- Vi bodde øst i New Orleans, men dit er det ikke mulig for oss å flytte tilbake. Vi er glade for at vi får bo her, så vi fremdeles kan være i New Orleans, sier Johnson.

En trommesolo strømmer fra høytalerne, og Johnson nikker fornøyd fra rullestolen sin. Etter et slag kan han ikke spille mer, men han lytter og lærer bort.

- Det er ingen som spiller sånn lenger, gjentar han fornøyd.

Møteplass for musikk

Tanken bak Musicians Village er å få på plass nettopp til det Jan Ramsey mener står i fare for å bli borte: en møteplass for unge og gamle musikere basert i samme nabolag. Et par steinkast unna er arbeidene i gang med å bygge Ellis Marsalis Music Centre, og når det blir ferdig, skal Johnson være med på prosjektet med å videreføre New Orleans spesielle musikkarv til unge håpefulle musikere i området.

- Hva betyr det at flere musikere blir samlet her i dette området?

- Det er fint. Vi gamle sitter sammen og skrøner og forteller hvor vi har reist og hvem vi har spilt med. Og når senteret kommer, begynner vi å undervise, sier han.

Senteret kommer til å ha auditorium, øvingsrom, studio og innspillingsrom, og fungere som et samfunnshus.

Ungt blod

Alfred Growe, to hus bortenfor, representerer den yngre generasjonen musikere. Han spiller trombone i Rebirth Brassband, og natta før Klassekampen ringer på døra, spilte han på Balcony Music Club i det franske kvarteret. Han, kona Shawn, datteren Que'shawn og sønnen Que'Dyn hadde ikke noe sted å bo etter orkanen, og måtte forlate byen for en stund. Siden Growe er musiker, fikk de flytte inn i Musicians Village for et halvt år siden, hvor en del av betalingen for huset er 350 timers arbeid på naboenes og eget hus. De som allerede har flyttet inn hjelper de som er i ferd med å flytte inn, og til sammen skal det bygges 70 hus. 40 er allerede klare.

Husene i Musicians Village lyser opp i et ellers nedkjørt område. Rett over veien for Growe og Johnson, ligger avstengte hus som ikke er rørt siden orkanens herjing. Flere steder ligger hauger av gamle materialer i veikanten. De er fulle av asbest, men ingen har fjernet dem ennå. Innimellom husene står campingvogner, midlertidige hjem for familier som ikke har kommet seg på fote på de to årene som har gått siden orkanen.

Får oppmerksomhet

Det er flere øyne som er rettet mot dette området. Et lite stykke unna er en rosa teltleir, et forvarsel om et boligbyggingsprosjekt skuespiller Brad Pitt har satt i gang. Han har fått arkitekter til å tegne hus som kan bidra til å videreføre New Orleans' kulturarv, og som samtidig skal være sikre når en ny storm melder seg. Arkitektene har snakket med folk i området om hva de ønsker seg. Noen av husene bygges på påler, mens andre skal stå på flytelegemer så de blir til husbåter ved en ny flom.

Tilbake i Frenchmen Street er søndagskvelden langt mer glissen enn fredagen. Men musikerne er der, musikken siver ut i den varme natta fra kafeer og barer. En av dem er steelgitarist Dave Easley, som kom tilbake til New Orleans ett år etter orkanen.

- Det er vanskeligere å få det til å gå rundt etter Katrina. Men jeg tar noen spillejobber utenfor byen, så det går, sier han.

Mange av musikerne han kjenner har ikke kommet tilbake til New Orleans etter orkanen.

- Jeg kommer stadig på folk jeg ikke har sett siden før orkanen. Nå defineres alt ut fra før og etter Katrina, sier han.