I stikken

Onsdag 19. desember, 2007
Forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Asle Toje, viste i en kronikk i Dagsavisen tirsdag at Natos krig i Afghanistan i svært liten grad handler om situasjonen i landet, men desto mer om de europeiske Nato-landenes forhold til USA. Toje påpeker at Nato kan overleve nær sagt ethvert tilbakeslag, unttatt ett: Hvis USA trekker tilbake sin støtte, vil organisasjonen miste sitt eksistensgrunnlag. Dette fordi de andre medlemmene, ifølge Toje, er avhengig av USA i større eller mindre grad. Ikke bare for sin nasjonale sikkerhet, men også for «internasjonalt lederskap», som forsvarsforskeren formulerer det.
* Til gjengjeld «for å fungere som en garantist for europeiske staters sikkerhet», krever Washington en internasjonal lederrolle, en førende hegemonisk posisjon i verdenspolitikken, der de europeiske landene klart underordner seg USA. Men Washington krever også at medlemslandene selv deltar i USAs kriger i andre land. Gjør de det, kan USA på sin side se seg tjent med å vise samhold, og - i hvert fall tilsynelatende - underlegge sine egne tropper den samme kommandoen som sine allierte. Asle Toje mener Afghanistan derfor er viktig på grunn av hva oppdraget representerer for Nato. Årsaken til Natos tilstedeværelse er ikke primært å finne i Afghanistan. Natos krigføring er også viktig «fordi operasjonen handler om å forsvare verdiene som vestlige demokratier holder høyest mot middelaldersk praksis».
* I Tojes øyne kan ikke enkeltland ta «beina på nakken og la USA og landene som kjemper i sør i stikken», fordi det er «all grunn til å tro at dette vil få alvorlige konsekvenser for Amerikas syn på Nato». «Det kan derfor sies at viktigere enn hvorvidt Nato lykkes eller feiler i Afghanistan, er at de allierte gjør det sammen», slår forskeren fast. Så når krigen i Afghanistan nå fortsetter på sjette året, er det greit å vite at norske soldater ikke kjemper for afghanerne, men for at vi skal vise oss lojale mot Washington, slik at USA ikke mistror vår grunnleggende lojalitet og hengivenhet. Så spørs det hvor mange norske ungdommers liv det norske folket er villig til å ofre for dette sirkelargumenterende og svært lite ærerike oppdraget.










