Det er ulovlig å gi tillitsvalgte innsyn i andre bedrifters lønns- og ansettelsesvilkår, mener Næringslivets Hovedorganisasjon. Fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene er på kollisjonskurs.

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) får kritikk fra både LO og NHO for forslag til regler for å motvirke sosial dumping. Kritikken har vidt forskjellig innhold. De ulike reaksjonene er til behandling i Arbeidsdepartementet.

Striden gjelder forskriften om oppdragsgiveres og tillitsvalgtes plikter og rettigheter, som inngår i den reviderte loven om allmenngjøring av tariffavtaler.

NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner har reagert sterkt mot lovfesting av tillitsvalgtes innsynsrett i lønns- og ansettelsesforhold. NHO skriver i sin høringsuttalelse om forskriften at «reglene om innsynsrett er ulovlige».

NHO mener det samme om arbeidsgivernes såkalte påseansvar, som ifølge departementets forslag vil pålegge hovedleverandører å ha oppsyn med at underleverandører overholder allmenngjøringsloven.

Restriksjoner

- Med «ulovlig» mener vi at disse reglene vil innebære restriksjoner som er i strid med EØS-avtalen, sier næringsjurist Nils-Ola Widme i NHO til Klassekampen.

Han sier at en klage til Eftas overvåkingsorgan ESA er ett av flere alternativer som NHO må vurdere når reglene endelig er vedtatt og trådt i kraft.

Arbeidsgiverne mener at de nye reglene vil innebære en faktisk diskriminering av utenlandske bedrifter i forhold til norske, selv om lover og regler formelt er like for alle. Grunnen til dette er at det vil være lettere for norske enn utenlandske selskaper å etterleve et komplisert regelverk for oppdragsgivere og tillitsvalgte.

Widme sier at faktisk diskriminering er i strid med de rettslige prinsippene som følger av EØS-avtalen, når det finnes alternativer for å oppnå hensikten med bestemmelsene.

- Innsynsretten er i realiteten en plikt for en underentreprenør til å etterkomme anmodninger om innsyn i bedriftens lønns- og ansettelsesvilkår. Det er klart at denne plikten utgjør en restriksjon på den frie bevegeligheten av tjenester i strid med EØS-avtalen. Den handelshindrende virkningen forsterkes av at det rettslige innholdet i forpliktelsen er uklart, at reglene legger opp til en systematisk forskjellsbehandling av foretak og av at det er svært korte frister til å innhente dokumentasjon, heter det i NHOs høringsuttalelse.

NHO etterlyser også en terskel for å be om innsyn, for å avverge at innsynsbegjæringer «fremmes av andre og utenforliggende hensyn», som det heter.

Offentlig ansvar

NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner mener det bør være et offentlig ansvar å holde oppsyn med at regler og avtaler følges for utenlandske arbeidstakere i Norge.

Kommunenes organisasjon KS har prinsipielt motsatt seg at påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte skal reguleres i lov og forskrift. Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår bør etter KS' mening ikke veltes over på arbeidslivets parter.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) mener det «ikke anses riktig at tillitsvalgte skal få innsyn i lønns- og arbeidsvilkår for andre enn egne medlemmer i den konkrete virksomheten».

Ikke overbevist

LO har derimot gått inn for en langt mer omfattende innsynsrett. Departementets argumenter for å minimalisere innsynsretten «har ikke hatt noen overbevisningskraft overfor LO eller forbundene», som det heter.

LO reagerer som omtalt i Klassekampen særlig på en streng taushetsplikt, ved at tillitsvalgte ikke kan rådføre seg med egen organisasjon, og varsler kamp mot dette «med sterke midler». Også YS mener at forbund sentralt må ha rett til å kreve innsyn.

Høringsuttalelsene blir nå gjennomgått i Arbeidsdepartementet. Departementet tar sikte på å sette den endelige forskriften ut i livet så tidlig som mulig på nyåret, får Klassekampen opplyst.