Femti tusen kommuneansatte ved likningskontorene for innkreving av eiendomsskatt går sin åttende streikedag i møte. Et par tusen av dem har slått opp leir utenfor regjeringskvartalet i Kairo, og nekter å dra hjem før de får innfridd sine krav. De er tett omringet av soldater.

Kommuneansatte fra alle Egypts fylker og kommuner strømmer til streikeleiren som ble satt opp på streikens første dag i forrige uke.

- Vi har ligget her under åpen himmel i åtte døgn, og kommer til å fortsette med det inntil våre krav blir innfridd. Vi må få en lønn vi kan leve av, sier Hanaa Ahmed (40) til Klassekampen.

Hun har jobbet med eiendomsskatt i 19 år i Delta-fylket, al-Mounifia, og tjener knappe 400 kroner i måneden.

Lik lønn

Inntil 1974 var kontoret for eiendomsskatt tilknyttet finansdepartement, da ble det besluttet at denne delen av skattesystemet skulle knyttes til kommunene i landet.

Alle statsansatte i Egypt, enten det er i sentralforvaltningen eller i kommuneforvaltning, har en ordning med fast lønn og en provisjonsdel. Fastlønnen i staten er svært lav, og folk baserer seg derfor på provisjonen de får utbetalt.

- Mens våre kollegaer i finansdepartementet får 450 prosent av grunnlønnen i provisjon, får vi 75 prosent, sier Hala Farag (29). Hun jobber i Kairos nabofylke, al-Qalubia, og har ligget i et av teltene som er satt opp utenfor regjeringskvartalet.

- Vi krever lik lønn som våre kollegaer i staten, uttaler en av lederne i aksjonskomiteen, Kamal Mohammed Abu Eleta (55).

Møtt med stillhet

Det er ikke første gangen de ansatte i kontorene for eiendomsskatten streiker. De startet sin første demonstrasjon i oktober, og ble lovet forbedringer. Da forbedringene ikke skjedde, gikk de ut i nye demonstrasjoner og streik i begynnelsen av november. Streiken ble igjen avblåst etter nye løfter.

- Nå lar vi oss ikke lure lenger. Streiken avblåses bare når vi får innfridd kravene våre gjennom et skriftlig vedtak, sier lederen i foreningen for eiendomsskattinnkrevere, William Gerges (75), til Klassekampen.

Finansminister Yusef Boutros Ghali møtte i begynnelsen demonstrantene med stillhet, inntil han på søndag kalte inn fire streikerepresentanter.

- Ghali lovte å løse problemet vårt over tre stadier, uten å komme nærmere på hvordan dette skulle skje i praksis. Dette er tomme løfter som vi ikke kan godta, uttaler Gerges.

Han legger til at ministeren raskt gikk tilbake på det meste han hadde lovet dem. Dagen etter møtet sa ministeren under en utspørring i parlamentet at «ingen skal tro at de kan vri armen på meg». Under utspørringen gikk han også tilbake på løftet sitt om å overføre de streikende tilbake til finansdepartementet.

- Våre tomme lommer har sendt oss ut, og vi blir til vi kan dra hjem til barna våre med noe i dem, sier Abdel Aziz Mohamed (31), en streikende fra Gharbia.

Flere streiker

Streikebølgen i Egypt startet i desember 2006, da over 20.000 ansatte i tekstilgiganten Gazl al-Mahalla gikk ut i streik.

Siden den gang har streiken spredt seg til andre fabrikker, jernbaneverket, telefonverket, renovasjonsetaten, postvesenet og andre sektorer. Tidligere i år presset lærerne gjennom en ny lønnsavtale.

- At demonstrasjonsbølgen nå også omfatter kommune- og statsansatte, viser at det koker under overflaten. Folk klarer ikke å leve på de får utbetalt i lønn, sier Kamal Khalil, leder for Senteret for sosialistiske studier i Kairo.

Han mener at dersom folks økonomiske hverdag ikke bedres, så vil det komme en folkelig intifada i nær fremtid.