Regnskogstøtte til politi
Onsdag 12. desember, 2007
FAKTA
- Regjeringen vil bruke ni milliarder over tre år på vern av regnskogen.
- Hogging av regnskog bidrar til mellom 20 og 25 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.
- Statsminister Jens Stoltenberg vil ha regnskogen med i en ny klimaavtale.
- Per i dag eksisterer det ikke mekanismer innenfor Kyoto som involverer regnskogen.
- Costa Rica og Papa New Guinea er to regnskogstater som vil at regnskogen skal inngå i et framtidig kvotesystem. Brasil er i mot og ønsker seg heller et kompensasjonsfond. Ecuador vil ha penger til et fond for alternativ energi som kompensasjon for at de ikke hogger i Amazonas og utvinner et rikholdig oljefelt som ligger der. Emil Salim, leder for Indonesias klimadelegasjon sier til Science Development Network at Indonesia vil ha bevaring av regnskog som et alternativ til de grønnne utviklingsmekanismene (CDM) i en ny klimaavtale.
- Rapporten «Do Trees Grow on Money?», som ble lansert fredag av Center for International Forestry Research, peker på en rekke politiske utfordringer med at rike industriland betaler utviklingsland for å ikke hogge regnskog. De frykter at pengene kan føre til konflikt, forsvinne i korrupsjon, at det kan ramme små, sårbare samfunn og at det er sterke interesser for å fortsette rovdriften på skogen. I flere av regnskogstatene er det offisiell, ønsket politikk å hogge regnskog. I Indonesia har nære koblinger mellom militære og skogselskapene blant annet drevet millioner av mennesker på flukt.
- Center for International Forestry Research anbefaler institusjonsbygging og kapasitetsbygging for å implementere nye modeller for skoghåndtering, som nødvendig for at regnskogspenger fra rike land skal ha noen effekt.
LES MER
Global avskoging står for 20 prosent av de samlede CO2-utslippene, og mange mener at framtidas klima avhenger av om vi får bukt med nedhogsten av skog i de fattige landene i sør. Regjeringen vil bruke tre milliarder årlig i tre år framover på å trappe opp tiltak mot avskoging.
Samtidig vil lokale bønder tape penger på at hogsten stoppes. I Brasil er hovedårsaken til hogsten oppal av storfe til kjøttproduksjon, mens det i Indonesia er selve tømmerstokken som utgjør verdien.
På telefon på vei til miljøtoppmøtet på Bali, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) sier til Klassekampen at kompenasjon til lokale bønder for tapte inntekter er noe av det som skal diskuteres.
- Dette vil dels involvere å gi folk alternative livsgrunnlag, dels være å hjelpe folk med andre former for jordbruk. Men det vil også innebære støtte til politi og andre former for overvåkning av verna områder. I de fleste land vil en nok trenge begge deler: både politi og alternative inntektsgrunnlag. Jeg tror neppe Norge vil gå i detalj på dette med hvert enkelt land. Det må være landets egne myndigheter som legger en plan, som så en internasjonal organisasjon godkjenner og følger opp. Norge har ingen praktisk muligheter til å følge opp.
Hogst, vern, planting
- Hvilke typer prosjekter vil det være snakk om?
- Jeg tror det vil bli vern av regnskog, bærekraftig hogst og nyplanting. Per i dag er Kyoto-mekanismene meningsløse på dette området. En kan i teorien hogge ned et område og få en kvote for å plante ny skog. Vi håper at regnskogvern blir en del av neste generasjons miljøavtaler som blir forhandlet fram fra 2010. I verste fall kan det bli 2015 før det settes ut i livet, men vi kan ikke vente så lenge med å verne skog. Vi ønsker å sette i gang så snart som mulig. Det avgjørende nå er å få på plass mekanismer som hindre korrupsjon i prosjektene.
Solheim peker på at en har vært i dialog med Brasil. De er, ifølge ministeren, positive. Han har også hatt møter med folk fra Ecuador og Bolivia.
- Brasil er det største skoglandet og et av de mest velorganiserte med en velfungerende stat. Indonesia har vi også vært i kontakt med, og jeg vil bruke Bali-konferansen til å ha møter også med andre land.
- Dersom Indonesia går med på å verne regnskog mot betaling, kan de da kreve å få øke utslipp fra industrien?
- Det finnes ikke sånne mekanismer nå. Det er en mer aktuelt at noen kommer til å true med å hogge dersom de ikke får penger, og at de dermed får et incentiv til å true med hogst. Vi må unngå en situasjon der folk truer med å hogge dersom de ikke får penger, sier han og peker på at det var Brasils myndigheter som gjorde han oppmerksom på denne problemstillingen.
- Jeg tror igjen det er myndighetene i det enkelte land som må håndtere dette. Vi skal bruke tiden framover på å få til et internasjonalt system som kan gi garantier mot korrupsjon og sikrer at pengene faktisk fører til vern av regnskog. Det er mange måter pengene kan misbrukes på. Vi ser for oss en internasjonal mekanisme i regi av FN og Verdensbanken, eventuelt begge. En kan også tenke seg tosidige avtaler med enkeltland, sier Solheim.
Ikke avlat
- Hvordan ser du for deg en tosidig avtale?
- Vi stiller et visst beløp til rådighet. Brasil verner da et visst antall kvadratkilometer regnskog, og så bruker en satelittbilder eller annet som bekrefter at vern har funnet sted. Det finnes avanserte teknikker som gjør det mulig å slå fast om det faktisk foretas vern eller ikke, sier Solheim, og svarer ja på spørsmål om hvorvidt han har forståelse for at vern av regnskog av noen oppfattes som avlat for Norges egne utslipp.
- Jeg kan godt forstå at noen kan tenke sånn, men dette er det suverent mest effektive en kan gjøre. Jeg ser det litt motsatt. Vi har tjent ufattelige beløp på energiformer som ikke er miljøvennlige, og har et desto større ansvar for å gjøre noe, sier Solheim til Klassekampen.
Gro Harlem Brundtland, som nå er FNs generalsekretærs spesialutsending for klimasaker, mener det vil få stor betydning at Norge vil bruke 9 milliarder kroner over tre år på å verne regnskogen. Hun mener regnskogmilliardene er det viktigste Norge har gjort for miljøet, i hvert fall siden CO2-avgiften ble innført i 1990.
