- Vi frykter endringer i vår livsform, sier Pedro Antimilla til Klassekampen. Talspersonen for komiteen Newen Mapu er i Norge for å representere mapuche-indianerne i Coñaripe i Chile, der det norske statseide kraftselskapet SN Power har gått tungt inn med investeringer for å bygge en rekke vannkraftverk.

Planene møter sterk motstand fra de berørte mapuchene, som mener utbyggingen rammer deres samfunn sosialt, økonomisk og kulturelt.

- Vi frykter forurensning og store inngrep mot naturområder som i dag nesten står uberørt. Vårt ønske om å satse på økoturisme påvirkes også av at områdene mister sine særpreg, sier Antimilla.

I dag deltar han på lanseringen av rapporten «De nye conquistadorene?» av Foreningen for internasjonale vannstudier (Fivas), med påfølgende seminar i Oslo der også SN Power skal være representert.

Ekspanderer raskt

På kort tid har SN Power, som er eid av Statkraft og Norfund, lagt fire milliarder kroner i egenkapital i utenlandske kraftprosjekter, som spenner fra Andesfjellene til sørsiden av Himalaya og Filippinene.

Tidligere i november ble det kjent at SN Power i samarbeid med australske Pacific Hydro har kjøpt ytterligere et chilensk vannkraftanlegg i Tinguiririca-dalen for rundt 1,9 milliarder kroner. Totalt vil selskapets to chilenske anlegg produsere 1,4 TWh - tilsvarende to Alta-kraftverk.

De planlagte prosjektene i Chile som vil ramme mapuchene er lagt til kommunene Panguipulli og Ranco i det sentrale Chile. SN Power har kjøpt vannrettighetene i området og fikk i begynnelsen av 2006 midlertidig konsesjon til vannkraftprosjektene. Men mapuchene hevder vannet tilhører deres «tradisjonelle territorium» og at SN Power dermed krenker deres kollektive rettigheter.

Mapuchene frykter også at prisene vil øke med økt økonomisk aktivitet, mens store verdier vil tas ut av deres territorium.

Rundt 80 prosent av de 33.000 innbyggerne i Panguipulli er mapucher av opprinnelse. Ifølge Fivas-rapporten disponerer de likevel svært små landområder og inntektsnivået er betraktelig lavere enn mistelønna på 135.000 pesos i måneden (rundt 1500 kroner).

Stor mistillit

- Først og fremst er det viktig for meg å understreke at SN Power ønsker dialog rundt disse prosjektene, det har vi ønsket fra dag én, og denne rapporten ser vi på som et ledd i en slik dialogprosess, sier SN Powers direktør for Latin-Amerika, Nils Huseby i en uttalelse til Klassekampen om Fivas-rapporten.

Han mener likevel at saken er «betydelig mer kompleks og nyansert».

- Vi har gjort så godt vi kan for å få til en dialog med de ulike lokale aktørene, men må innse at vi ikke har lyktes godt nok med dette, sier Huseby.

Selv om SN Power selv insisterer på at de ønsker åpenhet og dialog, mener Miguel Utreras, medforfatter av Fivas-rapporten, at mistilliten er stor ikke minst fordi SN Powers ansatte i Chile har opptrådt «arrogant og krenkende» overfor mapuchene.

- Atferden er preget av typisk koloniseringsmentalitet. SN Power har åpenbart ikke et system som ivaretar deres profil, her er det stor avstand mellom tanker og handling, sier Utreras til Klassekampen.

Silvia Schönenberger fra menneskerettsorganisasjonen Observatorio de Derechos de los Pueblos Indígenas forklarer at urfolks rettigheter er svært ubeskyttet i Chile. Mapuchenes rettigheter som urbefolkning er ikke anerkjent i Chiles grunnlov, og den chilenske staten har heller ikke ratifisert internasjonale retningslinjer for beskyttelse av urbefolkningene.

- Ingen multinasjonale selskaper burde legge seg på de lave standardene i Chile, sier Schönenberger til Klassekampen.

Fivas-rapporten peker spesielt på ILO-konvensjon 169, som omhandler urbefolkningens rett til å bli rådspurt og delta i beslutninger som angår dem. Ifølge Fivas utgjør konvensjonen en integrert del av avtaler som også den norske stat har inngått, «og bør således også være bindende for de norske selskaper som opererer i urfolks territorielle områder».

Pedro Antimilla peker på at SN Power er eid av den norske staten, og etterlyser større engasjement fra myndighetene.

- Det er viktig at den norske regjeringen har en konsekvent politikk og at man gir sine selskaper tydelige retningslinjer i prosjekter som berører urfolk, sier han.