Den internasjonale, komparative skoleundersøkelsen Pisa viser at norske elevers evner i matematikk, lesing og naturfag er under snittet i OECD-land , har en tilbakegang i alle fag fra 2000 og 2003 og er dårligst i Norden

Dette viser den endelige Pisa 2006 rapporten, som kom i går. I forrige uke kom rangering når det gjelder naturfag grunnet lekkasje. Først nå kommer rangeringen når det gjelder lesing og matematikk.

- Mer enn plassen på listene, dreier det seg om at vi er svakest blant nordiske land, og at vi ikke har vært det tidligere, sier Pisas Norge-koordinator Marit Kjærnsli til Klassekampen.

- Derfor må vi ta resultatene på alvor, sier hun videre.

- Mellom enkelte land er det mindre forskjeller. Hvorfor?

- Det er ingen liten forskjell mellom Norge og Finland, som gjør det bra. Vi sier at omlag 30 poeng er et klassetrinn. I for eksempel matematikk har Finland 548 og Norge 490 poeng. Det er nesten to skoletrinn, sier hun.

- Enkelte har trukket fram at Pisa ikke måler alt som skjer i skolen. Kommentar?

- Ja, det er mye Pisa ikke måler, men Pisa måler sentral kompetanse, som det må legges vekt på, sier Kjærnsli.

Innen lesing skårer alle engelsktalende land høyere enn snittet, alle land i Øst-Europa med unntak av Polen, og Estland og Slovenia skårer lavt. Dessuten er spredningen over snittet i Norge og høyest i Norden. I matematikk skårer derimot Øst-Europa bedre, og fem av de ti land som gjør det best er østasiatiske land. Alle de nordiske landene skårer bedre enn snittet, men bare svenskene betydningsfult høyere.

Pisa evaluerer hvor mye elevene på slutten av obligatorisk utdanning har tatt til seg av kunnskap, og evner som er essensielle for å delta fullt i samfunnet. I 2006 deltok 57 land, og mellom 4500 og 10.000 elever i hvert land satt testen.