Resultatene fra nasjonale prøver for 2007 fra Utdanningsdirektoratet ble lagt fram i går. Blant åtteklassinger som ble testet i regning varierer andelen som mestrer det øverste nivået, det vil si som kan løse ulike sammensatte problemer som krever effektive metoder og valg av riktig regneart, fra 6,9 prosent i Fredrikstad via rundt 10 prosent nasjonalt til omlag 26 prosent i Bærum.

- Store forskjeller mellom fylker og kommuner. Etnistitet, foreldres utdanningsbakgrunn og kjønn forklarer forskjeller, men dette må vi analysere videre, sier prosjektleder i Utdanningsdirektoratet Ole Christian Melhus på en pressekonferanse i Oslo i går.

Utdanningsnivået til foreldre har mest å si, slår kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) fast.

- Dårlige nyheter at bakgrunn spiller så stor rolle, men vi vet også at skoler arbeider forskjellig med utdanningspolitikk, sier Solhjell.

At bakgrunn spiller en rolle betyr ikke at det ikke er mulig å forbedre resultatene, fastslår han.

Nasjonale prøver i lesing på norsk, engelsk og regning ble besvart av 98 prosent av elever på 5. og 8. trinn i september.

Oslo og Bærum

På landsbasis er det forskjeller mellom hvor godt elever i åttende klasse mestrer engelsk på øverste nivå, som vil si å beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner. Mens snittet nasjonalt er 7,8 prosent er andelen bare 4,9 prosent i både Finnmark og Vest- Agder mot 11,6 prosent i Oslo og Akershus.

I Oslo og Akershus er det store forskjeller mellom kommunene. I regning i femte klasse er snittet som mestrer øverste nivå rundt 32 prosent. I Bærum kommune er det 43 prosent mot omlag 34 prosent i Oslo.

Majoriteten av elever i de fleste kommunene og skolene er midt på treet i skalaen. En skala som lages på bakgrunn av analyser av resultatene fra et representativt utvalg.

Jenter skårer høyere enn gutter i lesing, og guttene slår jentene i regning på 8.trinn, viser prøvene. Samtidig er det ingen forskjeller av betydning mellom gutter og jenter i engelsk og regning på 5. trinn. Spredningen er større blant gutter enn blant jenter.

Standpunkt ulik prøve

Statsråden har følgende å si om at gutta sakker akterut i skolen har statsråden følgende å si: jenter får i snitt bedre standpunktskarakterer enn guttene, men om vi ser på nasjonale prøver får vi et litt annet bilde.

- Det kan tenkes at standpunktskarakterer gir jentene bedre uttelling ved det de måler enn nasjonale prøver, sier Solhjell.

- Men dette er en utvikling i en annen retning enn den oppleste og vedtatt om at jentene er mer skoleflinke enn gutta, som vi må vite mer om før vi tror på det, legger han til.

Han oppfordrer på sterkeste både skolene og foreldrene til å bruke resultatene. Bakgrunn er den internasjonale, komparative skoleundersøkelsen Pisa, som viser at norske elever er dårligst i matematikk, lesing og naturfag i Norden.

Klassekampen skrev i går at Utdanningsdirektoratet vil åpne for ny ordning ved å la førskolelærere kunne undervise elever helt opp til 7. klassetrinn. Om dette har Solhjell følgende å si: «det spørres om det for 5. -7 trinn når jeg får svarene tilbake så skal jeg ta stilling, og komme med et endelig forslag». Statsråden poengterer at forslaget til endring i forskrift til opplæringsloven kom «før sommeren». Med andre ord mens Solhjells partikollega Øystein Djupedal var minister.