Norske elever er dårligst i Norden i naturfag, matematikk og lesing, og under snittet i OECD. Dette var beskjeden som kom torsdag, og Helga Hjetland i Utdanningsforbundet foreslår at lærerne får en femårig profesjonsrettet masterutdanning for å gi elevene bedre undervisning. Forbundet er en av flere som er spurt av Kunnskapsdepartementet (KD) om veien videre for lærerutdanningen. Norsk Lektorlag derimot, med rundt 2000 medlemmer, som underviser i blant annet grunnskolen er ikke spurt. Men de er mot å utvide dagens fireårige utdanning til fem år.

- Halv godt blir aldri godt nok. Vi vil avvikle allmennlærerordningen. Lærerne må ha fordypning i fagene de underviser i og ha pedagogisk kompetanse tilpasset trinn. I Finland er det lektorer på alle trinn, sier politisk leder Elisabeth Paulsen i Lektorlaget til Klassekampen.

- Lærere må rett og slett være spesialister i de fagene de underviser i, sier hun.

Lettvinte kurs

Men vi kan ikke vente på en ny generasjon lærere, sier Paulsen. Vi må satse på de som allerede er i skolen.

- Skoleeierne forsømmer dette, og det som i dag kalles kompetanseheving er lettvinte arrangementer med dagskurs, som tar seg bra ut. Det er mer kvantitet enn kvalitet, sier hun.

Heller ikke Akademikerne er spurt om sin mening om lærerutdanningen. Det lyktes ikke Klassekampen å få dem i tale i går.

Det var tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) som foreslo en gjennomgang av dagens utdanning. Saken er nå til behandling hos statsråd Bård Vegard Solhjell (SV). Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ikke avklart noe tidsperspektiv videre.

Fem til ti år

Forskerforbundet anbefaler derimot at dagens fire år beholdes, men de anbefaler at en femårig utdannelse med mastergrad utvikles på sikt.

- Å utvide fra fire til fem år er ikke gjort over natten. Hvor lang tid vil variere fra høyskole til høyskole, men fra fem til ti år. Dessuten koster det å bygge masterprogrammer både i penger og ressurser. De store høyskolene kan nok greie det fort, men små vil slite, sier Sigrid Lem, som var i faggruppen som skrev brev til departementet.

- Alt dette krever betydelig ressurser fra departementet, sier hun.

Det mangler forskning om lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, ifølge forbundet. Dessuten vet vi ikke om «innføring av det fjerde året betydde noe for de nyutdannede lærerne eller hva det eventuelt betydde».

- Vi vil ha utredning og evaluering av det som har skjedd. Slik det er i dag er det ikke lett å måle om endring på lengde har gitt høyere kunnskapsnivå, sier Jan Erik Wang, som leder Forskerforbundets Forening for Lærerutdanning til Klassekampen.

- Det er ikke slik at vi automatisk får en god lærer av å utvide til fem år, legger han til.

Kostnader

Heller ikke lærernes arbeidsgiver KS støtter en utvidelse fra fire til fem år uten at man får vite hva som faktisk har skjedd hittil.

- Vi vil ha utredning av hva femårig utdannelse betyr i økt kvalitet for lærere og for elever, sier Eva Lian som er direktør for utdanning i KS til Klassekampen.

- Vi må være trygg på at det er riktig bruk av ressurser, sier hun.

Videre understreker hun at det aldri er brukt så mye på kompetanseheving i skolen som i 2006.

Rektorene ved Universitet i Oslo, og Høgskolen i Oslo (HiO) mener tiden er moden for femårig lærerutdanning.

- Det er ikke gjort over natten, og ulike modeller må prøves ut, sier rektor Sissel Østberg ved HiO til Klassekampen.

Hun ser for seg en profesjonsrettet master med sterk vekt på klasselærerfunksjonen.