Norge dårligst i Norden
Fredag 30. november, 2007
FAKTA
Norge vs. Finland
- Finske elevene kom best ut av Pisa-undersøkelsen i år, slik som i både 2000 og 2003 om man ser alle fagområdene under ett. De har blitt bedre siden 2000.
- Resultatene for norske elever fra 2000 og 2003, har vist en fallende tendens, særlig i naturfag.
- I 2003 gjorde de norske elevene omtrent det som snittet i OECD i lesing og matematikk, men langt svakere i naturfag.
- Ingen andre nordiske land er nå så dårlige som Norge i naturfag. I 2003 var danskene dårligere enn oss i naturfag.
- Forskjellen mellom norske og finske elever dreide seg om én til to års skolegang i 2003.
- Norge viser likevel en framgang på tre poeng fra 483 poeng i 2003 til årets 487 poeng. Finnene har på sin side blitt fem poeng bedre.
- Noen negative resultater for Norge fra 2000:
- I 2000 var det i Norge store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør, som ble større i 2003.
- Samme år ble det påpekt at bråk og uro preger norske klasserom, noe som gjør Norge til det landet i OECD der problemet med uro er størst.
- Noen positive resultater for Norge fra 2000: skoletilhørighet, små forskjeller mellom skoler, og at det gikk litt bedre med norske gutter og lesing i 2003 enn tre år tidligere.
Kilder: Acta Didactica, Pisa Norge og «Rett spor eller ville veier»
Dette er Pisa
- Pisa står for The Programme for International Student Assessment, og er en internasjonal standardisert sammenligning som gjøres av 15-åringer etter endt grunnskole.
- Pisa evaluerer hvor mye elever på slutten av obligatorisk utdanning har tatt til seg av kunnskap og evner som er essensielle for å delta fullt i samfunnet.
- Prøven består av en to timers faglig prøve med oppgaver, og i tillegg et spørreskjema om blant annet familiebakgrunn, holdninger og læringsmiljø på skolen som tar 30-40 minutter. Skolens ledere svarer også på et spørreskjema.
- Programmet gjennomføres i regi av OECD. Utdanningsdirektoratet finansierer norsk deltakelse.
- Undersøkelsen ble gjort for første gang i 43 land i 2000, i 41 land i 2003, 57 land i 2006, som ble lagt fram i går.
- Det internasjonale snittet regnes bare ut fra OECD-land.
- Testene blir gitt til mellom 4500 og 10.000 elever i hvert land.
- Data blir samlet på elev- og skolenivå, men anonymisert.
- Alle de nordiske landene er med i evalueringen.
- I 2000 var fokus på leseferdigheter, i 2003 var det matte som ble testet, og i 2006 står naturfag i sentrum.
- «Naturfagferdigheter er evnen til å bruke vitenskapelig kunnskap for å identifisere spørsmål, og trekke bevisbaserte konklusjoner for å forstå og ta beslutninger om den naturlige verden og hvordan den forandrer seg som følge av menneskelige aktivtet,» står det i rapporten.
Kilder: Pisa, «Utdanning» og Acta Didactica
LES MER
Norske 15-åringer gjør det langt svakere enn snittet i OECD når det gjelder naturfag, som er faget den internasjonale, komparative skoleundersøkelsen Pisa tar for seg i år.
Finske elever troner på toppen av de 57 landene i undersøkelsen, mens Norge ligger på 33. plass. Norske elever er dermed dårligst i Norden i naturfag.
Ifølge tidligere Pisa-undersøkelser ligger norske 10.-klassinger også svært dårlig an i matematikk og leseferdigheter.
Se til Finland!
«Se til Finland» har blitt et slagordet blant skolefolk og politikere siden det først kom fram at finske elever gjør det best i verden, og stadig blir bedre.
Spesialkonsulent i Utdanningsforbundet Jorun Dahl Nordgår kjenner det finske systemet godt. Hun mener noe av suksessen ligger i at lærerutdanningen i Finland er lenger enn i Norge.
- Utdanningen er femårig, er på mastergradsnivå og skjer alltid ved et universitet. Mens vi har fireårig lærerutdannelse ved høyskolene og de to nye universitetene i Agder og Stavanger, som tidligere var høyskoler, sier hun til Klassekampen.
- Slik har finske lærere sterkere fordypning enn norske lærere, og finske lærerstudenter blir trent mer til å ta i bruk forskning i praksis. Det bidrar til at yrkesutøvelsen er mer teoretisk forankret og reflekterende. Samlet sett får finnene gjennom sin utdanning mer faglig tyngde.
Nordgår understreker samtidig at finsk skole har en bedre tradisjon for tidlig innsats for elever som trenger støtteundervisning enn den norske.
Høyere status
Finske lærere tjener dessuten noe mer enn sine norske kollegaer. I tillegg har det å være lærer høyere status - slik det en gang var i Norge.
- Rekrutteringen er god. Utdanningsinstitusjonene kan velge blant de beste og de som er mest motivert til å bli lærere. Dessuten har de en omstendig opptaksprosedyre med egne opptaksprøver og intervju for å vurdere egnethet og motivasjon, sier Nordgår.
I Norge falt antallet søkere til allmennlærerutdanningen med 17,3 prosent i år, viser tall fra Samordna opptak. Mens det var 3747 søkere i 2006 var antallet i fjor 3100.
I 2005 kom det nye krav til søkere til lærerutdanning fra Kunnskapsdepartementet. De måtte ha generell studiekompetanse og minst karakteren tre i norsk og matematikk, samt et snitt på minimum 35 skolepoeng.
I fjor ga minstekravet færre kvalifiserte søkere, ifølge NTB. Samtidig økte antallet som hadde lærer som sitt førstevalg med 6,8 prosent.
Bakgrunnen for at karakterkrav ble innført, var strykprosenten ved lærerutdanningene.
Reformro
Finland har heller ikke nasjonale rammeplaner, slik som i Norge. Her er disse styrende for innholdet i lærerutdanningen. Finnene har noen overordnede prinsipper, men overlater ansvaret til profesjonene selv.
- I Finland er pedagogikk og profesjonsfag generelt en stor del av utdanningen, sier Nordgård, som mener dette stadig får mindre plass i den norske lærerutdanningen.
Hun understreker at lærerutdanningen kun er en del av forklaringen på hvorfor finnene gjør det så bra i PISA.
- Det har vært stor tverrpolitisk enighet om skolen som prosjekt, og det har vært ro rundt skolen. Finsk skole har ikke vært gjenstand for like mange reformer slik som den norske skolen, sier hun.
