Tirsdag 27. november 2007
Møtes uten forventinger
Verken arrangøren USA eller deltakerne forventer noen gjennombrudd under Midtøsten-konferansen som starter i dag.

Konferansen i Annapolis utenfor Washington starter i dag, etter flere måneder med forberedelse. Konferansen vil vare i tre dager. Israelerne, palestinerne og de sentrale arabiske landene er i Annapolis for å delta i konferansen.


Den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice uttalte før konferansen startet at målet er å etablere en palestinsk stat før USAs president George Bush går av som president. Bush vil da stille som garantist.


- Konferansen er et stort skritt fremover, uttalte hun ifølge BBC.


- Konferansen er gammelt nytt. Det har vært enighet om en palestinsk stat lenge, sier Rakha Ahmed Hassan, ambassadør ved det egyptiske utenriksdepartementet til Klassekampen.


- Ingen tror på et gjennombrudd i fredsprosessen, mener han.


Syria deltar


Konferansen i Annapolis er den første som tar for seg fredsprosessen i Midtøsten på sju år.


Det var lenge tvil om USA ville invitere Syria, men det endte med at Syria ble invitert og takket ja til invitasjonen.


Landet deltar med sin viseutenriksminister etter å ha fått beskjed om at Golanhøydene kan diskuteres. Samtidig har andre kilder uttalt at Golanhøydene ikke inngår i den offisielle dagsorden for konferansen.


Denne usikkerheten forklarer hvorfor Syria deltar med sin viseutenriksminister, mens de andre arabiske landene sender sine utenriksministre.


- Syrias deltakelse vil uansett gi dem en mulighet til å snakke om Golanhøydene, og minne det internasjonale samfunnet på konflikten, sier Rakha.


- Ingen seriøs vilje


Hassan Nafeh, professor i statsvitenskap og leder for Statsvitenskapelig institutt ved Universitetet i Kairo, framhever at det fortsatt ikke er klart hva som er den detaljerte dagsorden for konferansen.


- Verken USA eller Israel har den politiske viljen til å løse problemer relatert til Jerusalem, palestinske flyktninger, jødiske bosetninger eller konflikten over vannresursene i regionen. Og uten en løsning på disse nøkkelkonfliktene, kan det ikke oppnås noen endelig løsning, uttaler Nafeh til Klassekampen.


Emad Gad, forsker og Midtøsten-ekspert ved det renommerte Al-Ahram senteret for strategiske og politiske studier, mener at Bush, Israels statsminister Ehud Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas alle sårt trenger en politisk seier i en tid alle tre har svekket oppslutning.


- Alle de tre involverte partene tjener på å spikre sammen en endelig politisk løsning, selv om den ikke iverksettes umiddelbart. Derfor kan det hende at konferansen setter i gang en fremdriftsplan mot en endelig løsning, mener Gad.


Hamas utestenges


Hamas, som vant parlamentsvalget i 2006, er ikke invitert til å delta i konferansen. Den nå avsatte Hamas-regjeringen har vært utsatt for en internasjonal boikott siden de vant valget.


Nylig trappet Israel opp sin boikott ved å kutte ned på drivstoff og strømtilførselen til de 1,5 millioner palestinerne som bor på Gazastripen.


Den avsatte statsministeren, Ismail Haniyeh, uttalte i en pressekonferanse i går at konferansen ikke er legitim, at Abbas ikke lenger har fullmakt til å forhandle på vegne palestinerne, og at ethvert resultat av forhandlingene ikke vil anerkjennes av Hamas.


Det har de siste dagene vært store demonstrasjoner på Gazastripen mot konferansen.


Professor Walid Kazziha, som leder Institutt for statsvitenskap ved Det Amerikanske Universitetet i Kairo, er skeptisk til at Hamas utestenges.


Han tror Hamas vil få mer oppslutning i tiden som kommer, og kan ikke lenger utestenges. Ifølge Kazziha er Fatah på vei til å dø ut, og vil erstattes av andre palestinske aktører.


- Fatah har forspilt sin rolle og blitt fragmentert under lokale ledere som drives av særinteresser, sier han.


Han mener tiden er inne for å forstå at islamistiske bevegelser har vokst fram med en intern struktur, og har en opparbeidet kompetanse til å delta i den politiske prosessen.


Slike bevegelser vil få større betydning i tiden som kommer, enten folk liker det eller ikke, hevder Kazziha.


- De har vist seg både tilpasningsdyktige og overlevelsesdyktige, utdyper han.


Gammelt nytt


Ifølge ambassadør Rakha Ahmed Hassan påpeker at konferansen ikke kommer med noe nytt. Enigheten om en tostat-løsning har eksistert siden Osloavtalene ble undertegnet i 1993.


Ifølge disse avtalene skulle sluttforhandlingene ha startet ikke senere enn mai 1996, og være avsluttet i løpet av fem år.


Rakha fremhever at USA stilte som garantist for Osloavtalene, uten å ha klart å gjennomføre dem. Derfor er det få som tror at Det hvite hus i dag har noen større vilje til å presse gjennom en fredsløsning, ifølge ambassadøren.


Det meste som kan komme av denne konferansen er en forbedring av sanksjonene mot palestinerne. Gazastripen tror han vil måtte leve uten noen opphevelse av boikotten med det første.


- En forbedring av situasjonen for palestinernes hverdag på Vestbredden er det meste Abbas kan vende hjem med, sier Rakha.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 12.17
Lørdag 23. juli 2016
SPLITT: Recep Tayyip Erdogans sosiale og økonomiske utjevningspolitikk forklarer velgeroppslutningen hans, mener Tyrkia-ekspert.
Fredag 22. juli 2016
SPENT: Tyrkiske myndigheter erklærte onsdag unntakstilstand. Nå settes i tillegg menneskerettighetene til side.
Torsdag 21. juli 2016
AVGJØRENDE: Tyrkia har vært et demokratisk forbilde for muslimske land, og et kupp ville svekket troen på at islam og demokrati kan forenes, sier Sylo Taraku og Basim Ghozlan.
Onsdag 20. juli 2016
STRID: Forholdet mellom USA og Tyrkia har tilspisset seg etter helgas kuppforsøk. – Det er grenser for hvor langt USA vil strekke seg, sier forsker Asle Toje.
Tirsdag 19. juli 2016
URO: Opposisjonspartiet HDP har gått hardt ut mot kuppmakerne. – Militærkupp har aldri hjulpet, sier HDP-topp Hiyar Özsoy til Klassekampen.
Mandag 18. juli 2016
MOTSTAND: Tusenvis av tyrkere trosset kupp­makerne. Mange av dem måtte bøte med livet.
Lørdag 16. juli 2016
Nytt angrep: For tredje gang på kort tid rammes Frankrike av terror. Fransk terrorforsker mener myndighetene gjør for lite for å forebygge terrorismen.
Fredag 15. juli 2016
data: Aktivisten Max Schrems drev søksmålet som senket datadelingsavtalen Safe Harbour. Nå vurderer han grep mot oppfølgeren Privacy Shield.
Torsdag 14. juli 2016
VAL: Jeremy Corbyn har fått endå ein utfordrar i kampen om leiarposisjonen i Labour etter at Owen Smith annonserte sin nominasjon.
Onsdag 13. juli 2016
GROVE OVERGREP: Egypts sikkerhetspoliti kidnapper politiske aktivister, holder dem innesperret i opptil flere måneder og bruker tortur systematisk, hevder Amnesty i en ny rapport.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk