– Det er behov for en overordnet kursendring her, sier Matt Waldman i Oxfam til Klassekampen på telefon fra Kabul.
Han har skrevet en rapport som den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam International nylig har lagt fram for det britiske underhusets utviklingskomité. Der tar Oxfam til orde for at de såkalte stabiliseringsenhetene Nato leder i Afghanistan, Provincial Reconstruction Team (PRT), revurderer sin virksomhet og at samtlige PRT-er – inkludert en norskledet – utarbeider en plan for gradvis tilbaketrekking.
I går skrev Klassekampen at sentrale norske hjelpeorganisasjoner som jobber med bistand og gjenoppbygging i Afghanistan oppfatter en militær innsats i Afghanistan som nødvendig, mens andre organisasjoner vegrer seg for å ta stilling til saken.
Den klare meldingen fra organisasjonene Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Care er at det vil vanskeliggjøre hjelpearbeidet dersom Nato trekker ut sine styrker fra det krigsherjede landet.

Over hele landet

Det finnes i dag 25 PRT-er spredd utover Afghanistan. De består av både militære styrker og sivile aktører, og har som hovedfunksjon å understøtte sentralmyndighetene i Kabul. Norge leder en slik enhet i byen Meymaneh i provinsen Faryab nord i Afghanistan.

Oxfam mener at PRT-er kan være nødvendige i noen områder, men råder disse til å holde seg til sitt mandat, som er å legge til rette for stabile omgivelser, og at de trekker seg tilbake fra områder der sikkerhetssituasjonen er tilstrekkelig stabil.
Samtidig minner organisasjonen om at PRT-ene har et midlertidig mandat og oppfordrer til at det utvikles en trinnvis og betingelsesbasert «exit-strategi» for disse.
Ved å involvere seg i utviklingsarbeid avleder PRT-ene ressurser som burde gått til lokalmyndighetene, samtidig som de setter sivile hjelpearbeidere i fare ved å bidra til at det kan sås tvil om sistnevntes nøytralitet, mener Oxfam.

«Naive» tiltak

Problemet er ifølge Oxfam ofte at PRT-ene er drevet av «tilgjengelige midler» eller det involverte landets «politiske interesser» framfor utviklingshensyn, og at resultatet blir mange kortsiktige småskalaprosjekter.

Oxfam advarer videre om at «slike tiltak for å vinne 'hjerter og sinn' er naive», gitt afghanernes «historiske mistro til utenlandsk innblanding». Derfor er det ifølge organisasjonen ikke overraskende at «den store utvidelsen av PRT-virksomhet ikke har hindret forverringen av sikkerheten» i Afghanistan.
– Jeg tror vi må forstå at det ikke bare finnes ett alternativ med hensyn til hvordan man skal få levert bistanden. Det må ikke nødvendigvis være på «PRT-måten». Det er et avgjørende poeng her, mener Waldman i Oxfam.
– Vi er realistiske med hensyn til PRT-ene, de er der og har blitt institusjonaliserte. Men dette er ikke en langsiktig løsning, og vi må vurdere andre måter å få fram bistanden på.
Hjelpeorganisasjoner frykter at stabiliseringsenhetene bidrar til en uheldig og farlig blanding av den sivile og militære innsatsen i Afghanistan, og ifølge Oxfam-rapporten bør PRT-ene begrense sin «humanitære virksomhet» til «unntaksvise omstendigheter», som i områder der det er kritisk behov for nødhjelp men hvor det ikke finnes sivile alternativer.

Krigen sprer seg

Isafs opprinnelige operasjonsområde var Kabul og områdene rundt. Siden har styrken, under Nato-kommando, fått hele Afghanistan som sitt operasjonsområde. Dette inkluderer sør og øst, som er kjerneområdene til Taliban og andre opprørere fra den pashtunske delen av befolkningen.

I sør leder Isaf-styrker fra Canada, Storbritannia og Nederland stabiliseringsenheter henholdsvis i provinsene Kandahar, Helmand og Uruzgan. Styrkene har imidlertid vært primært involvert i kamper etter at en rekke offensive operasjoner ble lansert mot Taliban-opprørere i fjor.
Tenketanken Senlis Council anslår at 4000 sivile ble drept i Natos flyangrep bare i Sør-Afghanistan i 2006. Siden har volden ifølge FN-beregninger økt med 20–30 prosent, og innen oktober i år hadde krigen kostet mellom 4000 og 5000 liv. Minst 1200 av de drepte er sivile, mange av dem ofre for Natos flyangrep men også opprørsaksjoner og selvmordsbombere.
Samtidig har volden spredd seg til andre deler av landet, inkludert nord – der de norske styrkene står.
Den norske PRT-styrken har blitt rammet av flere veibomber i området, inkludert en som drepte soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen (22) utenfor Meymaneh tidligere i november.
Det skjedde kort tid etter at norske styrker hadde deltatt i offensiv krigføring i Badghis-provinsen, vest for Faryab, der et ukjent antall mennesker ble drept.