Dersom Nato hadde trukket seg ut av Afghanistan, hadde det vanskeliggjort hjelpearbeidet i det krigsherjede landet. Det er den klare meldingen fra Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Care, tre av organisasjonene som arbeider med bistand og gjenoppbygging i Afghanistan.
En ringerunde Klassekampen har foretatt viser at bistandsorganisasjonene forøvrig vegrer seg for å svare på om Natos tilstedeværelse er nødvendig for å gjenoppbygge Afghanistan. Ingen vil si at den militære innsatsen gjør vondt verre.

Verken ja eller nei

– Dette har vi ingen synspunkter på, er den knappe beskjeden fra informasjonsavdelingen i Redd Barna når Klassekampen ringer.
– Vi vil ikke ta stilling til den militære innsatsen. Med det mener jeg at vi verken sier ja eller nei, vi tar faktisk ikke stilling, understreker Afghanistankomiteens leder Liv Kjølseth.
– Dette er langt utenfor vårt mandat å mene noe om, sier Bernt Apeland, kommunikasjonssjef i Røde Kors.
Lørdag presenterte Klassekampen en meningsmåling der et flertall av de som hadde gjort seg opp en mening svarte at Norge burde hente soldatene hjem fra Afghanistan. Fra flere hold er det hevdet at det ville ramme hjelpearbeidet og sivilbefolkningen hardt om den militære tilstedeværelsen forsvant.
– Det er et hypotetisk spørsmål. Vi forholder oss til situasjonen på bakken, og appellerer til de ulike partene om å forholde seg til internasjonal humanitær rett, sier Apeland.
Han peker på at organisasjonen ikke har for vane å gå inn i debatter om nytte eller manglende nytte av militære operasjoner, men at deres oppgave er å pukke på at de stridende partene må sikre sivilbefolkningen den beskyttelsen de har krav på, og å gi rom fro uavhengig humanitær innsats. Han peker også på at innsatsen til Røde Kors og enkelte andre aktører skiller seg fra FNs og Natos nettopp ved at den er uavhengig.
– FN og Nato har et nasjonsbyggingsprosjekt i Afghanistan. Det er legitimt, men det har klare politiske sider, og de vil nødvendigvis bli oppfattet som en part. Skal vi ha tilgang til alle de som trenger hjelp i Afghanistan, kan ikke vi være i den situasjonen, sier han.

Militære nødvendig

I Flyktningehjelpen er man langt tydeligere på at den humanitære innsatsen ikke kan fungere uten en militær tilstedeværelse. I likhet med andre hjelpeorganisasjoner har Flyktningehjelpen understreket at det må være et skarpt skille mellom humanitær og militær innsats, men de mener samtidig at situasjonen hadde vært langt vanskeligere uten militære styrker:
– La meg si først at vi ikke går inn i debatten om å trekke de norske soldatene hjem eller ikke. Men vi mener at et internasjonalt sikkerhetsnærvær er nødvendig, og vi frykter at situasjonen vil bli kraftig forverret for sivilbefolkningen om hele det internasjonale nærværet forsvinner. Da kan man få en krigs- og konfliktsituasjon i større deler av landet enn i dag, sier samfunns- og informasjonssjef Rolf A. Vestvik til Klassekampen.
Han mener Isaf har en stabiliserende effekt i Afghanistan i dag, i hvert fall i de seks provinsene der Flyktningehjelpen er representert, og at de bidrar til å skape det humanitære rommet som trengs.
– Derimot er vi bekymret for militæroperasjonene i sør, der man er langt mer hardhendte og også har hatt direkte sivile tap, sier Vestvik.
Også generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp (KN) mener militære trengs for å gjøre hjelpeinnsatsen mulig:
– Vi har hatt den posisjonen siden 2001 at det er behov for en internasjonal militær tilstedeværelse for å sikre sivilbefolkningen grunnleggende menneskerettigheter og beskyttelse, sier Sommerfelt, som forteller at KN har vært mot amerikanernes Operation Enduring Freedom, selv om de har sagt ja til Isaf-operasjonen.

Ikke blande

Sommerfelt understreker i likhet med de andre organisasjonenes representanter at det må være et klart skille mellom sivil og militær innsats. Han mener det ikke bare må innebære at organisasjonene opererer med tette skott, men også at Isaf avstår fra hjelpearbeid:
– Det er grunnleggende feil når de militære tror at de kan øke legitimiteten ved å bore brønner. Det de må gjøre, er å bidra til sikkerhet for sivilbefolkningen og gjenoppbyggingsarbeidet, sier han.
Organisasjonene Klassekampen har snakket med er svært opptatt av å holde militær og sivil innsats fra hverandre. Ett konkret eksempel som kan synes banalt, men som flere er opptatt av, er merking av militære biler.
Organisasjonene har tatt opp med forsvaret at Isaf-styrkene benytter hvitmalte biler, en farge som ellers er forbeholdt sivile hjelpeorganisasjoner. Ifølge Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen var det en hvitmalt Isaf-bil som ble sprengt for halvannen uke siden, da en norsk soldat ble drept og en skadet.
– Vi har gått over til å bruke vanlige, sivile biler i stedet for de hvite bilene etter dette, sier hun.

Holder seg unna

Kjølseth forteller at Afghanistankomiteen ikke opererer i områdene til de norske PRT-ene, og at det i de områdene komiteen arbeider ville være helt umulig å samarbeide med de militære på noe nivå. Det mener hun ville satt medarbeiderne i stor fare.
– Så vi står ikke på noen måte under beskyttelse av Isaf. Vi må holde oss langt unna, sier Liv Kjølseth.
Også fungerende informasjonssjef i Care, Siv Mjaaland, er kritisk til sammenblandingen av militær og humanitær innsats, og mener sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er markert forverret.
– Skillet mellom sivile og militære må være tydelig. Det er det ikke med PRT-ene nå. Det gjør at sikkerhetssituasjonen til våre folk blir dårligere sier hun.
Mjaaland mener forverringen av sikkerhetssituasjonen i nord øker risikoen for Cares stab, men holder fast ved at en militær tilstedeværelse er nødvendig:
– Akkurat nå ser ikke vi annet alternativ enn det militære nærværet som er der. Tilbaketrekning ville vanskeliggjort forholdene enda mer, sier hun.