Nynorsk- og dialektprosjektet Norsk Ordbok mottar rundt regnet 20 ganger mer støtte enn riksmål- og bokmålprosjektet Det Norske Akademis store ordbok (NAOB). Men prosjektene kan ikke sammenlignes, mener Sylfest Lomheim i Norsk Språkråd.

I forrige uke ble en appell for mer økonomisk støtte til Det Norske Akademis store ordbok (NAOB) som dokumenterer utviklingen i riksmål og bokmål, overlevert Stortingsrepresentantene. Mens prosjektet får én million kroner av staten i året, får prosjektet Norsk Ordbok, som dokumenterer dialekter og nynorsk rundt 20 millioner i støtte når man regner med det universitetet og forskningsrådet gir.Men kan prosjektene sammenlignes? Begge dokumenterer ords bakgrunn, tradisjon og bruk, og begge har fått status som nasjonale bokverk som skal være fullført innen jubileumsåret 2014. Men Sylfest Lomheim, direktør i Norsk Språkråd, mener de to prosjektene likevel ikke kan sammenlignes. Fordi: Det Norske Akademis store ordbok skal revideres, mens Norsk Ordbok skal gis ut for første gang. – Jeg har sympati for at man vil ha mer penger til ordboksarbeid, men det er to ulike prosjekter. Norsk Ordbok skal være et standardverk for alt norsk talemål, både nynorsk og dialekter fra hele landet. Riksmålsordboka er et flott prosjekt, men tross alt har Norsk Ordbok et langt breiere grunnlag. – Er det et misforhold mellom bevilgningene til prosjektene?– Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere det på desimalen, men i utgangspunktet ser det ikke ut som noe tydelig misforhold. Ottar Grepstad, direktør for Aasen-tunet, er ikke sikker på det: – Bruksområdet høres ut til å være snevrere enn Norsk Ordbok, med mer vekt på litterær dokumentasjon enn dagligtale. Jeg har velvilje overfor prosjektet, men synes lite om at det blir frontet med en brodd mot og en misunnelse for Norsk Ordbok, sier Grepstad.