Tirsdag 20. november 2007
– Ikke misforhold i støtten
Nynorsk- og dialektprosjektet Norsk Ordbok mottar rundt regnet 20 ganger mer støtte enn riksmål- og bokmålprosjektet Det Norske Akademis store ordbok (NAOB). Men prosjektene kan ikke sammenlignes, mener Sylfest Lomheim i Norsk Språkråd.

I forrige uke ble en appell for mer økonomisk støtte til Det Norske Akademis store ordbok (NAOB) som dokumenterer utviklingen i riksmål og bokmål, overlevert Stortingsrepresentantene. Mens prosjektet får én million kroner av staten i året, får prosjektet Norsk Ordbok, som dokumenterer dialekter og nynorsk rundt 20 millioner i støtte når man regner med det universitetet og forskningsrådet gir.
Men kan prosjektene sammenlignes? Begge dokumenterer ords bakgrunn, tradisjon og bruk, og begge har fått status som nasjonale bokverk som skal være fullført innen jubileumsåret 2014. Men Sylfest Lomheim, direktør i Norsk Språkråd, mener de to prosjektene likevel ikke kan sammenlignes. Fordi: Det Norske Akademis store ordbok skal revideres, mens Norsk Ordbok skal gis ut for første gang.
– Jeg har sympati for at man vil ha mer penger til ordboksarbeid, men det er to ulike prosjekter. Norsk Ordbok skal være et standardverk for alt norsk talemål, både nynorsk og dialekter fra hele landet. Riksmålsordboka er et flott prosjekt, men tross alt har Norsk Ordbok et langt breiere grunnlag.
– Er det et misforhold mellom bevilgningene til prosjektene?
– Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere det på desimalen, men i utgangspunktet ser det ikke ut som noe tydelig misforhold.
Ottar Grepstad, direktør for Aasen-tunet, er ikke sikker på det:
– Bruksområdet høres ut til å være snevrere enn Norsk Ordbok, med mer vekt på litterær dokumentasjon enn dagligtale. Jeg har velvilje overfor prosjektet, men synes lite om at det blir frontet med en brodd mot og en misunnelse for Norsk Ordbok, sier Grepstad.

– Grunnleggende demokratisk

Kristin Bakken, prosjektdirektør ved Norsk Ordbok, mener Norsk Ordbok følger et prinsipp som få andre ordbøker i verden gjør: De dokumenterer både nynorsk skriftspråk og muntlige dialekter.
– De fleste holder dialektene og skriftspråkene fra hverandre i ordbøker. Men nynorsken er tross alt konstruert på grunnlag av dialektene, så vi tar med begge deler. Våre kilder er forfatterskap, lærebøker, avistekster – alt skriftlig materiale vi får tak i som kan dokumentere nynorsken. Vi har også lokale ordsamlinger som lokale mållag, bondekvinnelag og entusiaster samler inn. Jeg vet at NAOB dokumenterer østlandske dialektformer der de forekommer i skrift – for eksempel om det står «tenna på tørk» hos Roy Jacobsen. Forskjellen er at vi målrettet registrerer dialektord fra hele landet,
også ord som ikke forekommer i litterær bruk.
– Mener du Norsk Ordbok er et mer folkelig prosjekt enn NAOB?
– Nynorsken er et grunnleggende demokratisk prosjekt. Ivar Aasens prosjekt var å gi de store massene et eget språk, og det er det prosjektet vi viderefører. Det er mange ord som ikke finnes nedfelt i skrift – bare tenk på alle dialektord i tilknytning til det tradisjonelle arbeidslivet som slakt eller bakst. Å få dokumentert disse ordene en del av den store nynorske kulturkampen.

Støtter bokmålsarbeidet

Forfatter Jon Fosse er blant nynorskforfatterne som har skrevet under oppropet.
– Ordbokverkene kan ikke helt sammenlignes, men det er min mening at både nynorsk og riksmål/bokmål bør ha solide ordbokverk. Jeg har hatt stor glede og nytte av Norsk Riksmålsordbok, for eksempel da jeg skrev Peer Gynt om til nynorsk. Og selvsagt trenger også det verket oppdatering og videreutvikling. Jeg har så langt også hatt mye glede av de bindene som har kommet ut av Norsk Ordbok.
– Jeg mener det er rett å bruke mye ressurser på å utarbeide slike verk. Vi har, grovt sagt, to varianter av norsk. Det skal vi ha. Og vi skal ta vare på begge variantene. Er det noe jeg ikke kan tåle, så er det folk som vil utrydde den ene. Slike folk har jeg møtt for ofte.
Tor Guttu, hovedredaktør for NOAB, er enig i at prosjektene er ulike.
– Norsk Ordbok er breiere i og med at de også bygger på dialektmateriale som ikke finnes på trykk – det er en prinsipiell forskjell at vi gjennomgår skriftspråket. Men vår ordbok slik den foreligger i dag, med supplementsbindene som har kommet, har mellom 10.000 og 11.000 ord merket dialekt. Legger du til det som er merket folkelig, får du nesten det dobbelte antallet. Det vil øke når vi er ferdige med å revidere ordboka.
Det arbeides for at Det Norske Akademis Store Ordbok i større grad skal trekke inn pressespråket og fagspråk.
– Hvor mye større bevilgninger trenger dere for å fullføre?
– Vi har budsjettert nøkternt med et årsbehov på litt over fem millioner fram til 2014. Vi får i minste laget i dag, for å si det pent.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.47
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.
Fredag 6. juli 2018
Regjeringen er i gang med å fornye fag­ene i norsk skole. Nå mener flere skoleforskere at fagfornyelsen kan være på kollisjonskurs med opplæringsloven.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk