Tirsdag 20. november 2007
– Ikke misforhold i støtten
Nynorsk- og dialektprosjektet Norsk Ordbok mottar rundt regnet 20 ganger mer støtte enn riksmål- og bokmålprosjektet Det Norske Akademis store ordbok (NAOB). Men prosjektene kan ikke sammenlignes, mener Sylfest Lomheim i Norsk Språkråd.

I forrige uke ble en appell for mer økonomisk støtte til Det Norske Akademis store ordbok (NAOB) som dokumenterer utviklingen i riksmål og bokmål, overlevert Stortingsrepresentantene. Mens prosjektet får én million kroner av staten i året, får prosjektet Norsk Ordbok, som dokumenterer dialekter og nynorsk rundt 20 millioner i støtte når man regner med det universitetet og forskningsrådet gir.
Men kan prosjektene sammenlignes? Begge dokumenterer ords bakgrunn, tradisjon og bruk, og begge har fått status som nasjonale bokverk som skal være fullført innen jubileumsåret 2014. Men Sylfest Lomheim, direktør i Norsk Språkråd, mener de to prosjektene likevel ikke kan sammenlignes. Fordi: Det Norske Akademis store ordbok skal revideres, mens Norsk Ordbok skal gis ut for første gang.
– Jeg har sympati for at man vil ha mer penger til ordboksarbeid, men det er to ulike prosjekter. Norsk Ordbok skal være et standardverk for alt norsk talemål, både nynorsk og dialekter fra hele landet. Riksmålsordboka er et flott prosjekt, men tross alt har Norsk Ordbok et langt breiere grunnlag.
– Er det et misforhold mellom bevilgningene til prosjektene?
– Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere det på desimalen, men i utgangspunktet ser det ikke ut som noe tydelig misforhold.
Ottar Grepstad, direktør for Aasen-tunet, er ikke sikker på det:
– Bruksområdet høres ut til å være snevrere enn Norsk Ordbok, med mer vekt på litterær dokumentasjon enn dagligtale. Jeg har velvilje overfor prosjektet, men synes lite om at det blir frontet med en brodd mot og en misunnelse for Norsk Ordbok, sier Grepstad.

– Grunnleggende demokratisk

Kristin Bakken, prosjektdirektør ved Norsk Ordbok, mener Norsk Ordbok følger et prinsipp som få andre ordbøker i verden gjør: De dokumenterer både nynorsk skriftspråk og muntlige dialekter.
– De fleste holder dialektene og skriftspråkene fra hverandre i ordbøker. Men nynorsken er tross alt konstruert på grunnlag av dialektene, så vi tar med begge deler. Våre kilder er forfatterskap, lærebøker, avistekster – alt skriftlig materiale vi får tak i som kan dokumentere nynorsken. Vi har også lokale ordsamlinger som lokale mållag, bondekvinnelag og entusiaster samler inn. Jeg vet at NAOB dokumenterer østlandske dialektformer der de forekommer i skrift – for eksempel om det står «tenna på tørk» hos Roy Jacobsen. Forskjellen er at vi målrettet registrerer dialektord fra hele landet,
også ord som ikke forekommer i litterær bruk.
– Mener du Norsk Ordbok er et mer folkelig prosjekt enn NAOB?
– Nynorsken er et grunnleggende demokratisk prosjekt. Ivar Aasens prosjekt var å gi de store massene et eget språk, og det er det prosjektet vi viderefører. Det er mange ord som ikke finnes nedfelt i skrift – bare tenk på alle dialektord i tilknytning til det tradisjonelle arbeidslivet som slakt eller bakst. Å få dokumentert disse ordene en del av den store nynorske kulturkampen.

Støtter bokmålsarbeidet

Forfatter Jon Fosse er blant nynorskforfatterne som har skrevet under oppropet.
– Ordbokverkene kan ikke helt sammenlignes, men det er min mening at både nynorsk og riksmål/bokmål bør ha solide ordbokverk. Jeg har hatt stor glede og nytte av Norsk Riksmålsordbok, for eksempel da jeg skrev Peer Gynt om til nynorsk. Og selvsagt trenger også det verket oppdatering og videreutvikling. Jeg har så langt også hatt mye glede av de bindene som har kommet ut av Norsk Ordbok.
– Jeg mener det er rett å bruke mye ressurser på å utarbeide slike verk. Vi har, grovt sagt, to varianter av norsk. Det skal vi ha. Og vi skal ta vare på begge variantene. Er det noe jeg ikke kan tåle, så er det folk som vil utrydde den ene. Slike folk har jeg møtt for ofte.
Tor Guttu, hovedredaktør for NOAB, er enig i at prosjektene er ulike.
– Norsk Ordbok er breiere i og med at de også bygger på dialektmateriale som ikke finnes på trykk – det er en prinsipiell forskjell at vi gjennomgår skriftspråket. Men vår ordbok slik den foreligger i dag, med supplementsbindene som har kommet, har mellom 10.000 og 11.000 ord merket dialekt. Legger du til det som er merket folkelig, får du nesten det dobbelte antallet. Det vil øke når vi er ferdige med å revidere ordboka.
Det arbeides for at Det Norske Akademis Store Ordbok i større grad skal trekke inn pressespråket og fagspråk.
– Hvor mye større bevilgninger trenger dere for å fullføre?
– Vi har budsjettert nøkternt med et årsbehov på litt over fem millioner fram til 2014. Vi får i minste laget i dag, for å si det pent.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.47
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk