Å gi barn som sliter med ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse) medisiner, er ikke mer effektivt på lang sikt enn terapi. Dette kommer fram i en fersk amerikansk undersøkelse som BBCs nyhetsprogram Panorama viste på britisk fjernsyn i går.
Langtidsbruk av ADHD-medisiner også kan hemme barnets vekst, mener forskerne. I 1999 slo det amerikanske studiet «Multimodal treatment Study of Children with ADHD» fast at medisiner fungerte bedre enn terapi. Nå sier en av hovedmennene bak undersøkelsen til BBC at han tror de overdrev fordelene ved medisinering i det første studiet. «Vi hadde tenkt at barn som ble medisinert lenger ville ha bedre resultater. Det viste seg ikke å være slik,» sier Professor William Pelham.
Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk sier det er bra med studier som viser langstidseffekten av ADHD-medisiner.
– Vi har visst at ADHD-medisiner fungerer bra over ett til to år, men vi har manglet kunnskap om langtidsvirkningene. Langtidsdata er særlig viktig når det gjelder medisiner til barn, sier Madsen til Klassekampen.
– Vi vet fra før at av de med ADHD, har omtrent to tredjedeler en fordel av medisiner, mens en tredjedel ikke får noen meningsfull effekt.

Balansert

Om hvorfor forskerne åtte år etter at de anbefalte ADHD-medisiner, nå advarer mot dem, sier Madsen at det ofte tar tid før medisiner finner sin riktige plass i behandlingen av en sykdom.
– Det BBC presenterer snur ikke opp ned på vår kunnskap om ADHD-medisiner, men bidrar til et mer balansert syn, sier han.
– ADHD er en sykdom med varierende symptomer. Grensen for når en bør begynne med medisiner blir stadig diskutert. Hos noen vil tiltak på skolen og i hjemmet være tilstrekkelig, legger han til.
Studiet «Multimodal treatment Study of Children with ADHD» har fulgt 600 skolebarn med ADHD siden begynnelsen av 1990-tallet. Barn fikk enten medisiner, terapi, både medisiner og terapi eller oppfølging i nærmiljøet. Ifølge BBC eksploderte bruken ADHD-medisiner på begge sider av Atlanterhavet i 1999, da forskerne mente at medisiner i ett år var bedre enn terapi.

Økning av brukere

Det var 18.911 brukere av ADHD-medisiner i Norge i fjor, ifølge tall fra Folkehelsas reseptregister. Av disse var 11.140 barn i alderen 10 til 19 år. I 2005 var det 16.580 brukere, mot 11.877 brukere i 2004. Før dette finnes det ikke tall på brukere, men man kan regne seg fram til antallet brukere via såkalte definerte døgndoser.
– Da ser vi at det har vært en stor økning i antallet brukere fra 2002 med definert døgndose på 1,15, det vil si rundt 5000 brukere til i fjor med en døgndose på 4,42. Det vil si rundt 19.000 brukere nå, sier Madsen.
Han sier de nå har inntrykk av at økningen i antallet brukere har bremset opp, fordi man ikke lenger er på etterskudd med å stille diagnosen.
For to år siden laget Sosial- og helsedirektoratet en veileder for diagnostisering og behandling av personer med ADHD, og gikk samtidig gjennom regelverket knyttet til legers rekvireringsrett av sentralstimulerende legemidler. Da ble blant annet andre behandlingstiltak enn medisiner rettet mot hjem og skole trukket fram, som for eksempel foreldretrening og familieterapi.
– Oppfølging av pasienter med ADHD er viktig. Særlig for de pasientene som ikke har god effekt av medisinene, er det viktig med en ny vurdering før det har gått for lang tid. Som regel ser man om det er en god effekt i løpet av noen måneder, sier Madsen.
Direktoratets veileder slår blant annet fast at barn med ADHD skal følges opp på en annen måte ved for eksempel ekstra hjelp i skolen.
– Noen ganger ser vi at den delen av behandlingen som ikke dreier seg om medisiner ikke blir tatt alvorlig nok, sier Madsen.

Norske forhold

Assisterende generalsekretær Knut Hallvard Bronder i brukerorganisasjonen ADHD Norge mener det er en feiltolkning å si at medisiner ikke er svaret.
– En del symptomer jevner seg ut enten via medisiner eller terapi, men det er klart at medisiner alene sjelden er nok. En kombinasjon av medisiner og tiltak, som for eksempel tiltak på skolen, er best, sier Bronder til Klassekampen.
Han er godt kjent med ADHD-studiet fra USA, men etterlyser mer norsk forskning.
– Hvorfor skal vi alltid overføre amerikanske resultater til Norge? De har et annet helsevesen enn oss, og jeg tror man der ofte kan mangle den stabiliteten i behandlingen vi har her. I Norge får man mer hjelp uavhengig av status, sier han.
I Norge i fjor var det flere ulike medisiner for ADHD til salgs i apotekhyllene, viser tall fra Legemiddelindustriforeningen og Farmastat. Blant ADHD-medisinene var Ritalin fra Novartis, som er den mest kjente medisinen for ADHD og Concerta fra Janssen-Cilag. Totalt ble det omsatt ADHD-medisiner for 121 millioner kroner i fjor.